Velkommen til den nyeste utgaven av The Creative Nexus, nyhetsbrevet mitt om temaer i skjæringspunktet mellom AI, kommunikasjon, og kreativitet.

AI-revolusjonen er sterkt representert under Arendalsuka 2023 med over 70 arrangementer som utforsker en ny æra av assisterende teknologier. Programutvalget gjenspeiler den nåværende tankegangen omkring AI i Norge og antyder retningen for fremtidige diskusjoner.
Problemstillinger innen AI som skal diskuteres under Arendalsuka i år, kan oppsummeres i fem kategorier:
- Anvendelsen av AI i adressering av globale utfordringer som klimaendringer, fattigdom, og helse.
- Etiske dilemmaer knyttet til AI, inkludert skjevhet, diskriminering, og maktbalanse.
- Fremtidens arbeidsliv i lys av AI-utviklingen.
- AIs potensielle rolle i påvirkningen av demokrati og menneskerettigheter.
- AIs innvirkning på menneskelig kreativitet.
Se nederst i teksten for en oversikt over rundt 70 arrangementer med AI som tema.
Helse - en spydspiss for AI
Et sentralt AI-tema under Arendalsuka er helse: Arrangementer som "Kunstig intelligens i helseteknologi: Kvinnens helse på spill, eller veien til bedre omsorg for alle?", "Når AI-bølgen treffer helse: hva gjør vi?" og "En offensiv offentlig politikk for kunstig intelligens i helsetjenesten" utforsker både mulighetene og utfordringene ved AI i helse. Temaet utdypes ytterligere i en rundebordsamtale arrangert av Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium, Kunstig intelligens i norsk helsetjeneste (KIN), og CAIR. Innenfor disse problemstillingene balanserer optimisme og bekymring som to motstridende krefter.
Når vi snakker om kunstig intelligens, kan helsebransjen ofte fremstå som teknologiens spydspiss – en sektor hvor man med AI ikke bare lover, men også leverer transformative løsninger, fra prognostiserende diagnostikk til presisjonsmedisin og administrativ automatisering. AI har de siste årene begynt å vise sin verdi i mange aspekter av helsevesenet.
Det har ført til en betydelig interesse i offentligheten. I denne sammenheng kan helsebransjen betraktes som en form for rettferdiggjøring av AI-teknologi. Den illustrerer at fordelene potensielt kan være så store at de overgår ikke bare investeringene, risikoene og utfordringene, men også den potensielle skadelige bruken av den samme teknologien. Når man ser resultater som raskere og mer presise diagnoser, bedre tilpassede behandlinger, og økt effektivitet i helsetjenester, blir argumentet for AI sterkere. Kanskje er mulighetene for gode til at man kan la være.
Næringsliv og finans
Dette temaet er sterkt representert med titler som "Kunstig intelligens i næringslivet - styrets risiko og ledelsens ansvar" og "Hvordan kunstig intelligens påvirker finansbransjen". Her fokuseres det både på muligheter og risikoer, ofte med et underliggende ønske om å optimalisere og forbedre eksisterende systemer.
AI er i ferd med å forvandle mange sektorer, og finansbransjen er intet unntak. Under Arendalsuka blir dette belyst gjennom flere innlegg, hvorav to av de mest fremtredende er "Kunstig intelligens i næringslivet - styrets risiko og ledelsens ansvar" fra EY og "Hvordan kunstig intelligens påvirker finansbransjen".
Disse innslagene poengterer viktigheten av å forstå både de transformative mulighetene AI tilbyr, og de potensielle risikoene den medfører. Finansbransjen, med sin avhengighet av nøyaktig analyse, rask datatolkning og prediksjonsevne, kan dra nytte av AI på flere måter. AI kan brukes til å oppdage svindel, forutsi markedsbevegelser eller optimalisere investeringsstrategier.
Men også med disse mulighetene kommer også utfordringer: Hvordan sørger vi for at AI-systemene tar beslutninger som er etisk forsvarlige? Hvor mye avhengighet av disse systemene er for mye? Hva hvis de tar feil? Dette er noen av risikoene som kan tas opp i diskusjonen om styrets ansvar i lys av AI.
Det er tydelig at det underliggende ønsket i innslagene er å optimalisere og forbedre eksisterende systemer. Men det er også en klar anerkjennelse av at optimalisering krever forsiktighet, innsikt og, kanskje viktigst av alt, ansvarlig lederskap.
Kunst, kultur og media
Kreativitet er tradisjonelt sett blitt ansett som et særegent trekk ved mennesket, noe som skiller oss fra andre skapninger og maskiner. Men når vi ser på fremskritt innen kunstig intelligens, blir skillet mellom menneskelig og maskinell kreativitet stadig mer uklart.
AI kan produsere musikk, tekst, kunst og design som ligner på menneskeskapt. Hvor går da grensen for opphavsrett? Hvis en AI kan produsere et kunstverk basert på tidligere menneskeskapte verk, hvem har da rettighetene?
Videre er det en voksende bekymring i kreative yrker at det skapende mennesket kan bli overflødig i møte med skapende maskiner. Kan en dag AI erstatte menneskelig innsikt, empati og skaperevne? Eller vil AI kun tjene som et verktøy, en forlengelse av kunstnere og andre kreative menneskers hjerne?
Arendalsuka 2023 har tatt opp denne debatten med full styrke. "Den store AI-kulturdebatten - kunsten i det kunstige", arrangert av Universitetet i Bergen, setter et kritisk lys på hvordan AI endrer vår forståelse av kunst og kreativitet. Arrangementet oppfordrer til refleksjon rundt hva det betyr å være skapende i en æra hvor teknologi kan etterligne, om ikke overgå, menneskelig skaperkraft.
NOPAs arrangement, "Rammeverk for bruk av kunstig intelligens i skapelse av tekst og musikk - er det for sent?", reiser også viktige spørsmål. Når teknologien stadig skyver grensene for hva som er mulig, hvordan kan vi da definere og beskytte det genuint menneskelige bidraget i kreativ produksjon?
Samfunn, politikk og jus
Mens noen ser lysende muligheter for fremtiden, frykter andre at AI kan ryste samfunnets grunnvoller. Debatter som "Er kunstig intelligens en trussel mot demokratiet?" og "Kunstig intelligens og politikk: er vi forberedt på fremtiden?" understreker dybden av disse bekymringene. Misbruk og utilsiktede effekter av AI vil stå i sentrum av disse diskusjonene.
Også arrangementer som "Er kunstig intelligens en trussel mot demokratiet?" av Deloitte og "Når kunstig intelligens diskriminerer" av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) belyser denne problemstillingen. Disse debattene har ikke bare potensiale for å gi en dyp innsikt i hvordan AI kan påvirke samfunnsstrukturene, men fremhever også et viktig poeng: at vi som samfunn også har et ansvar for å forstå, regulere og guide anvendelsen av AI.
Bærekraft og klima
I programmet kastes det også lys over den dypt flettende sammenhengen mellom AI og klima. Med fokus på bærekraft, ser vi en vilje til utforskning. "Cockpitsamtale med Klimaoptimistene" lover en fruktbar diskusjon om hvorvidt digital transformasjon og AI kan være vår billett til å nå avgjørende klimamål. Telenor, som er nødt til å forholde seg til teknologiske innovasjoner, retter nå blikket mot AI som et verktøy for en mer bærekraftig fremtid. DNV, med sin dype tekniske kunnskap, tar utfordringen ved å utforske hvordan AI-systemer kan bygges og drives på en måte som er i tråd med bærekraftsprinsipper. Derimot, gir Atea Norge oss en realitetskontroll med sitt foredrag "Kunstig intelligens redder klima, eller?", der de kritisk vil granske AI's reelle effekt på klimautfordringene. Til slutt bør "Kunstig intelligens og de 17 bærekraftsmålene" presentert av FN-sambandet, gi oss en helhetlig forståelse av hvordan AI kan bidra til å nå alle de bærekraftsmålene som verdenssamfunnet har satt seg.
Utdanning
Kunstig intelligens (AI) i utdanningssektoren blir stadig mer relevant. Utdanningsetaten i Oslo kommune tar et dykk inn i temaet med sesjonen "Kunstig Intelligens - skolens digitale dilemma". Her utforskes det hvordan AI kan virke som en kraftfull ressurs i skoleverket, samtidig som den bringer med seg etiske, datasikkerhetsrelaterte, og pedagogiske spørsmål. KS gir en komplementær tilnærming med "Kunstig intelligens - døråpner eller hengelås for god læring?", hvor refleksjoner rundt AIs potensiale for personlig læring kontrasteres med bekymringer for dens innvirkning på undervisningskvalitet.
Ayfie tar debatten et steg videre med "Skal norsk skole og utdanning omfavne eller forbanne kunstig intelligens?". Her stilles det et sentralt spørsmål: Hvordan bør skolesystemet forholde seg til AI?
Norge er også vitne til en betydelig milepæl med introduksjonen av en generativ språkmodell på norsk, et samarbeid mellom NTNU, GCE NODE og Telenor Maritime. Dette er ikke bare et skritt inn i digitaliseringsalderen, men markerer også en bevegelse mot å gjøre kunnskap enda mer tilgjengelig for norskspråklige. Kombinasjonen av teknologisk innovasjon og unikt samarbeid gir løfter om en fremtid, hvor mulighetene for livslang læring og tilpasset undervisning blir enda mer tilgjengelige.
Avslutningsvis kaster "Kan kunstig intelligens gi bedre vurdering av lesing?" lys over AIs potensiale til å revolusjonere vurderingssystemer. Gjennom AI kan vi se en fremtid med mer nøyaktige og objektive evalueringer av leseferdigheter.
Navigere fremtidens farvann
Arendalsuka 2023 tilbyr en dypdykk i Norges forhold til AI, og fremhever et stadig sterkere engasjement fra mange sektorer. Men for å navigere AI-fremtiden på best mulig måte, må vi også heve blikket utover landegrensene. Selv om Norge gjør store fremskritt, er det land som USA, Kina og EU-landene som for øyeblikket er i førersetet innen AI-forskning og innovasjon. Viktigere enn å identifisere hvem som fører an, er det likevel å forstå de globale dynamikkene – hvordan vil for eksempel AI-vekst i økonomier som India og Afrika påvirke global innovasjon, økonomi og maktbalanse?
Spørsmål som "Hvem vil ha tilgang til den banebrytende teknologien?" og "Hvem risikerer å bli etterlatt i det teknologiske kappløpet?" er avgjørende. Disse refleksjonene understreker en potensiell ny form for digital kløft på en global skala.
De samme spørsmålene kan vi også stille fra generasjonsperspektivet. Hvordan slår AI-teknologiens inntog ut for eldste arbeidstakerne og hvordan forholder de yngre generasjonene seg for en fremtid formet av AI? Forståelse for hvordan disse forskjellene i oppfatninger og forberedelser kan påvirke vår samfunnsstruktur er avgjørende.
Arendalsuka gir oss mulighet til ikke bare å reflektere over disse spørsmålene, men også å begynne å forme svarene. Med en fot i dag og blikket rettet mot morgendagen, håper jeg at vi kan bruke denne plattformen til å bygge en veikart for en inkluderende, etisk og fruktbar AI-fremtid. Gleder meg til å dykke dypere inn i disse diskusjonene og dele innsikter med dere her på "The Creative Nexus".
AI-arrangementer under Arendalsuka 2023
Denne listen er søkt opp og kopiert manuelt fra Arendalsukas program med tanke på å finne antall arrangementer med AI som tema, tematiske trender og mønstre. Programmet er hele tiden i endring og listen ikke komplett. For en presis og oppdatert oversikt, gå til programmet for Arendalsuka 2023.
Mandag 14/8 2023
- 12:30 - 13:30: GeoAi-nettverket - lansering, KartAi, Digin. Sted: S/S Solrik
- 14:00 - 15:00: KartAi - 2.0, KartAi, Digin. Sted: S/S Solrik
- 14:00 - 15:00: How It Will Change The Face Of War?, PRIO, Sted: Den lille Andunge
- 15:00 - 16:00: Hva kan dere oppnå når det fysiske og digitale blir ett?, Knowit. Sted: Torvet 10
- 16:00 - 17:00: Kunstig intelligens – er det behov for særnorske regler?, Advokatfirmaet Berngaard AS: Sted: Båt i pollen MV Thea
- 16:00 - 17:00: Alt du trenger å vite om AI etter Arendalsuka, Crayon
- 17:00 - 18:00: Tabuteknologi: kjernekraft, bioteknologi og kunstig intelligens, Universitetet i Agder
- 17:00 - 18:00: Et mer bærekraftig matmarked med teknologi og kunstig intelligens?, NorgesGruppen ASA
- 18:00 - 19:20: Hva kan kunstig intelligens bidra med i tidlig demensdiagnostikk? Nye veier å diagnostisere demens. AI-Mind. Sted: Auditoriet.
Tirsdag 15/8 2023
- 09:00 - 09:50: AI Love You, Itera, Castelle
- 10:00 - 11:00: Er kunstig intelligens en trussel mot demokratiet?, Deloitte. Kirkebakken 5
- 11:00 - 11:45: Mind The Gap: Hvordan skal vi sikre og styre dataforvaltningen når AI overtar alt?, Ayfie. Solsiden brasserie
- 11:45 - 12:45: Hva skjer når kunstig intelligens brukes som saksbehandler?, NORCE Norwegian Research Centre. Arendal bibliotek
- 12:00 - 13:00: Kan kunstig intelligens redde oss fra telesvindel?, Utel AS. Arendal fossekompani
- 12:00 - 13:00: AI og Norge, IKT-Norge, goforIT, Castelle
- 13:00 - 13:45: Skal norsk skole og utdanning omfavne eller forbanne kunstig intelligens?, Ayfie, Solsiden brasserie
- 13:00 - 13:45: "Consulting and Geeks: Strategisk og praktisk bruk av Ai i ledergrupper og organisasjoner, TRY Råd, TRY Dig, Madam Reiersen
- 15:00 - 16:00: En offensiv offentlig politikk for kunstig intelligens i helsetjenesten, Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium, Kunstig intelligens i norsk helsetjeneste (KIN), Visual Intelligence, CAIR - senter for forskning på kunstig intelligens og robotikk. UiA-teltet
- 15:00 -15:45: Ai, Ai, Ai. Hva skjer med norsk arbeidsliv når sjefen vil at du skal snakke med dataen? Hovedorganisasjonen Virke, Sløydsalen
- 15: 30 - 16:00: Kunstig intelligens i næringslivet - styrets risiko og ledelsens ansvar, EY, DN-teltet
- 16:00 - 17:00: Hvordan kan vi som samfunn sikre etisk bruk av kunstig intelligens?, Katapult, Oslo Freedom Forum, Digital Norway, MS Søgne
- 16:00 - 17:15: Kunstig Intelligens - skolens digitale dilemma. Utdanningsetaten i Oslo kommune. Clarion Hotel Tyholmen
- 16:00 - 18:00: Rundebordsamtale om en offensiv offentlig politikk for kunstig intelligens i helsetjenesten, Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium, Kunstig intelligens i norsk helsetjeneste (KIN), Visual Intelligence, CAIR - senter for forskning på kunstig intelligens og robotikk
- 19:00 - 20:00: Den store AI-kulturdebatten - kunsten i det kunstige, Arendalsuka, Universitetet i Bergen. Arendal kultur- og rådhus.
Onsdag 16/8 2023
- 09:00 - 09:45: Når kunstig intelligens diskriminerer, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Aleppo stasjon
- 10:00 - 10:30: Cockpitsamtale med Klimaoptimistene: Slik kan AI og digitalisering bidra til å nå klimamålene, Skift – Næringslivets klimaledere. S/S Nefertiti
- 10:00 - 10:45: Kunstig intelligens + kompetanseutvikling = ja?, Digital Norway. Sted: MS Søgne
- 10:00 - 11:00: Vil generativ AI bryte alle lover og regler slik vi kjenner dem? Og hvor er tilliten?, IBM Norge, Castellet
- 10:00 - 11:00: Rammeverk for bruk av kunstig intelligens i skapelse av tekst og musikk - er det for sent? NOPA, SMB Norge-teltet i bakgården
- 11:00 - 12:00: Generativ AI: Trussel eller mulighet? Medieklyngen/Media City Bergen, Agderposten
- 11:00 - 11:45: Hvordan kan kunstig intelligens forbedre Norge?, SINTEF, Norges Forskningsråd, Tekna, NTNU, MS Lofoten
- 11:00 - 11:45: Rekruttering med AI, MeyerHaugen AS, Langbryggen 7
- 11:15 - 12:00: Vil AI skape et mer givende og inkluderende arbeidsliv?, KPMG, Sted: Fullriggeren Sørlandet
- 12:00 - 12:45: 4 AI-case på 45 minutter, Nemonoor, Digital Norway, MS Søgne
- 12:00 - 13:00: Domstolene i Norge og kunstig intelligens, Norges domstoler, Arendal gamle rådhus
- 12:00 - 13:00: Fersk undersøkelse: Bruk av AI blant norske virksomheter, Computas. Sted: Castellet
- 13:00 - 13:45: Kan Norge effektiviseres med AI? Ayfie, Solsiden brasserie
- 13:30 - 14:00: AI: Fra science fiction til science fact, Sopra Steria. DN-teltet
- 15:00 - 15:45: Hvordan skal vi bygge og drifte bærekraftige og sikre AI-systemer?, DNV
- 15:00 - 15:45: Bærekraft, finans og AI - er vi forberedt? DNB; Tollbodgaten 55
- 15:00 - 15:50: Kunstig intelligens redder klima, eller?, Atea Norge, Torvet 5
- 15:00 - 15:45: Norske muligheter : Kan vi leve av kunstig intelligens? Abelia, MS Brim
- 15:15 - 16:00: Kan kunstig intelligens gi bedre vurdering av lesing?, Universitetet i Stavanger. Stavanger-teltet.
- 16:30 - 17:00: Kunstig intelligens og cybersikkerhet - en paneldebatt, NTNU CCIS, DN-teltet
- 16:30 - 17:15: Hvordan kan kunstig intelligens bidra til økt innovasjon i offentlig sektor?, Innovasjon Norge
- 16:30 - 17:30: Kan AI være ansvarlig? Norges Bank Investment Management, Kanalplaasen
Torsdag 17/8 2023
- 08:00 - 09:00: Kunstig intelligens og politikk: er vi forberedt på fremtiden?, Senter for langsiktig politikk, MS Brim
- 10:00 - 10:45: Når AI-bølgen treffer helse - hva gjør vi? Ehin, Bankgården
- 10:00 - 11:00: Når skal kunstig intelligens bidra til å løse utfordringene i helsesektoren? Deloitte, Kirkebakken 5
- 11:00 - 12:00: Kan vi stole på staten, når den stoler på KI?, Arkivverket, Madam Reiersen
- 11:00 - 12:00: Kunstig intelligens - døråpner eller hengelås for god læring?, KS, Lille Hotell
- 11:00 - 12:00: Hvordan kan AI bidra til å løse klimakrisen?, Microsoft Norge
- 11:00 - 12:00: AI: USA og Kina skalerer. EU regulerer. Sopra Steria, Castelle
- 11:30 - 12:15: Kunstig intelligens og ansvarlig innovasjon, IKT-Norge
- 13:00 - 13:45: Kunstig intelligens: Politikken, jussen og etikken, GCE NODE, NTNU: Telenor Maritime, MS Lofoten
- 14:00 - 14:45: Alle snakker om AI og AR, men er det noe å snakke om når alt likevel er kunstig?, Coxit, Solsiden Brasserie
- 15:00 - 16:00: Blir AI forordningen en tvangstrøye eller er det et nødvendig verktøy? Knowit. Sted: Torvet 10
- 15: 30 - 16:00: Kunstig intelligens i næringslivet - styrets risiko og ledelsens ansvar, EY, DN-teltet
- 18:00 - 19:15: AI-sofaprat med Inga Strümke & venner, IKT Norge, Castelle
Bruk av AI
Dette nyhetsbrevet er laget med assistanse fra OpenAI's AI-tekstgenerator, ChatGPT, og er nøye redigert og kvalitetssikret av meg, forfatteren, for å sikre nøyaktighet og relevans. Visualiseringene er generert med AI-verktøyet Midjourney, men endelig design er et resultat av mine valg. Selv om AI-verktøy har vært til stor hjelp, er det min menneskelige dømmekraft og faglige innsikt som styrer det endelige innholdet.

