Å bruke KI i jobbsøknaden trenger ikke ses som juks, men heller et forsøk på å være konkurransedyktig der arbeidsgivere allerede bruker avansert teknologi.
Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å endre rekruttering. En nylig artikkel i Dagens Næringsliv med tittelen – Glemmer å fylle inn «sett inn ditt navn her" løfter frem hvordan stadig flere jobbsøkere bruker KI til å skrive søknadsbrev. I saken rapporterer flere konsulentselskaper om en økende trend der jobbsøkere bruker KI-verktøy som ChatGPT for å generere søknader og CV-er. Dette har angivelig ført til en flom av like, overfladiske søknader med unaturlig formelt språk og åpenbare tegn på KI-bruk.

Som en konsekvens går nå flere virksomheter bort fra tradisjonelle rekrutteringsmetoder. Det er likevel et paradoks at mens jobbsøkere kritiseres for å bruke KI-verktøy, overses det faktum at også arbeidsgivere i økende grad tar i bruk avanserte KI-systemer i sine rekrutteringsprosesser.
Arbeidsgiveres sofistikerte KI-verktøy
Artikkelen How Candidates Can Job Search Using Artificial Intelligence beskriver KI som både effektiviserer rekrutteringsprosessen og gir dyp innsikt i kandidatenes egnethet. Verktøyene spenner fra teknologier som allerede er i bruk, til avanserte systemer som er under utvikling.
I dag brukes kunstig intelligens på to hovedmåter i rekrutteringsprosessen:
- Forbedring av stillingsannonser
KI-systemer kan analysere eksisterende jobbeskrivelser og bedriftens behov for å lage mer inkluderende og attraktive stillingsannonser. Målet er å tiltrekke seg et bredere spekter av kvalifiserte kandidater.
- Målrettet annonsering
Algoritmer bruker data om potensielle kandidaters nettaktivitet for å vise stillingsannonser til de mest relevante personene. Er du på sosiale medier, skal det mye til for ikke å motta målrettede stillingsannonser i feeden. Dette gjør rekrutteringsprosessen mer effektiv ved å nå ut til de riktige kandidatene, uten at disse nødvendigvis har gått aktivt inn for å sjekke utlyste stillinger.
Og dette er bare et noen få eksempler på hvordan KI allerede er i bruk på arbeidsgiversiden.
CV-scanning analyserer CV-er for å identifisere nøkkelord, ferdigheter og erfaringer som matcher stillingskriteriene for å redusere behovet for manuell gjennomgang.
Noen bedrifter har mulighet til å bruke chatbots for å gjennomføre innledende intervjuer. Disse kan stille standardiserte spørsmål og samle inn grunnleggende informasjon automatisk.
Det finnes også systemer som kan vurdere kandidaters kvalifikasjoner og egnethet basert på forhåndsdefinerte kriterier. Disse kan brukes til å rangere søkere.
Av mer avanserte metoder ser vi en utvikling av KI-drevne intervjuanalyseverktøy som kan analysere kroppsspråk, tonefall og ordvalg i video- og lydopptak. Dette gir arbeidsgivere dypere innsikt i kandidatenes personlighet og egnethet.
I tillegg har KI-verktøy begynt å analysere kandidaters offentlige profiler på sosiale medier for å vurdere personlighetstrekk og kulturell egnethet. Gamification-basert vurdering tester kandidaters ferdigheter og problemløsningsevner gjennom spill eller simuleringer, mens deteksjonssystemer jobber for å redusere ubevisste fordommer i hele rekrutteringsprosessen.
Andre fremtidsrettede KI-verktøy inkluderer automatiserte bakgrunnssjekker, onboarding-optimalisering, og prediktive algoritmer som forsøker å forutsi en kandidats prestasjoner over tid.
Nyttig også for jobbsøkere
Det er heller ingen tvil om at KI kan brukes av jobbsøkere, for eksempel ved å forbedre CV-er og søknader. Det kan gi mulighet til å søke på flere stillinger raskere, gi bedre oversikt over ledige stillinger og lønnsnivåer, og være til hjelp under forberedelse til intervjuer.
Balansert bruk av KI-verktøy kan gi kandidater fordeler, men det er viktig å være bevisst på fallgruvene, som manglende samsvar mellom den KI-genererte søknaden og kandidatens faktiske egenskaper.
I kommentaren How The Use Of AI In Recruiting Will Impact Your Job Search diskuterer Forbes rekrutteringsekspert James Hudson hvordan kunstig intelligens vil påvirke rekrutteringsprosesser og jobbsøk i fremtiden. Hudson påpeker at selv om AI ennå ikke er bredt implementert i større søknadssystemer, forventes det å endre rekruttering radikalt de neste årene. Han mener det vil skje i faser, fra automatisering av administrative oppgaver til avansert dataanalyse og beslutningsstøtte.
Fordelene inkluderer bedre kandidatmatching, reduksjon av skjevheter i hvem som ansettes og mer meningsfylte prosesser for jobbsøkere.
Men det vil også ta tid på grunn av faktorer som bedriftenes anskaffelsessykluser, regulatoriske hensyn og behovet for å prioritere mer kunderelaterte KI-applikasjoner først.
Regulatoriske utfordringer og fremtidige muligheter
Selv om slike KI-verktøy finnes, er de underlagt strenge reguleringer, spesielt i Europa. For eksempel krever Personvernforordningen GDPR at kandidater informeres om og gir samtykke til bruk av automatiserte beslutningsprosesser i rekruttering. Arbeidsmiljøloven i Norge krever også at slike metoder må være saklig begrunnet og ikke innebære en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren.
Men hvor langt er en jobbsøker villig til å gå når drømmejobben står på spill, eller når behovet for arbeid er desperat?
Etter EUs nylig publiserte KI-forordning vil mange av disse teknologiene sannsynligvis bli klassifisert som høyrisiko-systemer. Det kan begrense bruken av noen av de mer eksperimentelle teknologiene, men også sikre at KI brukes på en måte som er etisk forsvarlig.
Ubalansen i KI-bruk
De fleste som leter etter jobb har stort sett bare tilgang til grunnleggende KI. Likevel er det altså jobbsøkere som får kritikk for å bruke KI, selv om kanskje ofte bare prøver å holde tritt i dagens arbeidsmarked.
Om man ikke er oppmerksom, er det en fare for at denne ulikheten i ressurser og aksept skape en skjevere situasjon enn vi ønsker på arbeidsmarkedet. Det kan også føre til at mennesker med større vilje til endring og tilpasning enn gjennomsnittet ironisk nok blir avvist.
Alle er nybegynnere
Det er ingen grunn til å dømme noen for KI-bruk i seg selv. I stedet bør vi fokusere på å forstå utfordringene og finne gode løsninger sammen, som tar hensyn til både arbeidsgiveres behov og jobbsøkeres rettigheter, samtidig som vi verdsetter innovasjon og tilpasningsevne.
KI-teknologi er fortsatt nytt for alle. Både jobbsøkere og rekrutterere vil fortsette å gjøre feil når de skal finne måter å nyttiggjøre seg disse nye verktøyene.
Farvel til søknadsbrevet?
Hva bør så skje med det tradisjonelle søknadsbrevet, som det spørres om i DN-saken?
For det første har rekrutterere sannsynligvis lenge slitt med at søknadsbrev er vanskelige å måle og sammenligne på en rettferdig måte. Dette gjør det utfordrende å vurdere kandidater opp mot hverandre.
På den andre siden kan KI hjelpe til med å gjøre jobbsøking mer rettferdig. KI kan tone ned betydningen av overfladiske ferdigheter som å skrive med driv og selvsikkerhet og i stedet hjelpe folk å skrive klart og profesjonelt, uansett hvilken bakgrunn de har. KI kan også hjelpe søkere å tilpasse seg ulike bedriftskulturer, og å finne fram til viktig informasjon om bransjen de søker jobb i.
Disse endringene kan føre til at flere ulike mennesker får jobbmuligheter, fordi vi ser mer på hva folk faktisk kan gjøre, ikke bare hvor flinke de er til å skrive søknader på gamlemåten. Så kanskje søknadsbrevet ikke forsvinner, men endrer seg? Kanskje kan det bli lettere å sammenligne, samtidig som det viser tydeligere hva søkeren virkelig kan.
Vi trenger nok en balanse. Søknadene må være like nok til at de kan sammenlignes, men ulike nok til at hver søker kan vise hvem de er. Om KI kan hjelpe oss med dette, kan søknadsbrevet bli et bedre verktøy for både de som søker jobb og de som ansetter, og passe bedre til hvordan vi jobber nå. Spørsmålet er altså ikke om vi skal slutte med søknadsbrev, men hvordan vi kan gjøre dem bedre for moderne jobbsøking.
