The Creative Nexus

Vil tech-milliardærer kjøre AI på kjernekraft?

Å drive større KI-modeller krever stadig mer strøm. Hvorfor investerer teknologigründere i små atomreaktorer, og hvordan veier de ambisjonene mot risikoen?

Les engelsk utgave

Atomenergi anses nå som en uunnværlig kraftkilde for å realisere det fulle potensialet til kunstig intelligens. Vi står overfor en vanskelig oppgave med å balansere teknologiske ambisjoner mot høy risiko i takt med de økende investeringene. Ledende teknologimoguler på verdensbasis - og en fremtredende norsk milliardær - investerer massivt i kjernekraft, samtidig som de oppfordrer til politisk engasjement.

Tre menn rundt et bord med en lysende modell i midten.
Mikroreaktor av Kari Andresen med Midjourney

Kunstig intelligens (AI) er i ferd med å transformere alle aspekter av samfunnet, fra helsevesenet til transportsektoren. Men den teknologiske revolusjonen har en skjult kostnad: et økende energibehov. Dette gjelder spesielt maskinlæring, en undergren av AI, som krever behandling av store mengder data og dermed høy datakraft.

Med en dobling av datakraft på bare et halvt år, har vi nå teknologiske muligheter som for kort tid siden var utenkelige. Men dette innebærer også økt energiforbruk, og når det kommer til kjernekraft, potensielt farlige konsekvenser dersom systemene er robuste nok.

I Goethes "Faust" inngår hovedpersonen en pakt med djevelen for å oppnå kunnskap og innsikt, blant annet oppskriften på hvordan man lager gull. Faust risikerer sjelen sin i bytte mot denne kunnskapen, og hans avtale er blitt et tidløst eksempel på de utfordringene vi står overfor når vi veier innsikt mot risiko.

For å sette dette i perspektiv kan vi ta superdatamaskinen Frontier som eksempel. Denne maskinen har en kapasitet på 1,1 exaflops og kan utføre et ubegripelig antall beregninger hvert sekund. Men ytelsen kommer med en pris: 29 megawatt i energiforbruk, noe som tilsvarer strømforbruket til 30 000 gjennomsnittshjem i løpet av et helt år.

Energimengden som trengs bare for å fyre opp Frontier er med andre ord lik det samlede årlige strømforbruket til byen Hamar.

Dette bringer oss til et kritisk spørsmål om bærekraft: Hvordan balanserer vi ønsket om stadig mer kraftfulle maskiner til å løse oppgaver for oss med ansvarlig energibruk?

Investerer i små reaktorer

Teknologigiganter som Google, Microsoft, Amazon og OpenAI har i flere år vist en økende interesse for kjernekraft. Dette skyldes i stor grad behovet for bærekraftige energiløsninger for å møte den massive økningen i energiforbruk som følger av avanserte AI-systemer. Samtidig som klimakrisen intensiveres, blir jakt på bærekraftige energiformer enda mer prekær.

Samspillet mellom AI og energiforsyning blir stadig mer sentralt. Nylig annonserte Microsoft at de søker etter en "Principal Program Manager for Nuclear Technology", med mål om å utvikle en global strategi for små, såkalte modulære reaktorer (SMRs) og mikroreaktorer. AI-systemer trenger stabil strøm for å fungere. SMRer gir denne strømmen og ser ut til å bli viktig for bruk av AI.

Også Bill Gates, Microsofts grunnlegger, har investert i denne synergi-effekten mellom teknologi og energi. Han har investert i TerraPower, et amerikansk selskap grunnlagt i 2006 som spesialiserer seg på kjernekraftteknologi. TerraPower er kjent for sin innovative tilnærming, inkludert avansert reaktordesign som SMRer og "traveling wave"-teknologi. Selv om sistnevnte fortsatt er under utvikling, kan den potensielt revolusjonere kjernekraftindustrien ved å gjøre den mer effektiv, sikker og miljøvennlig.

TerraPower har i tillegg inngått samarbeid med både offentlige og private organisasjoner for å fremme sin teknologi. Dette antyder en skiftende trend der store teknologiselskaper som Microsoft ikke bare søker fornybare kilder som vind og sol, men også investerer direkte i utviklingen av egne bærekraftige energiløsninger.

AI og bærekraftig kjernekraft

Sam Altman, kjent som leder og en av grunnleggerne av OpenAI, har ikke bare investert i AI-teknologi, men også i kjernekraft gjennom sin børsnotering av Oklo. Dette selskapet arbeider med utviklingen av små modulære reaktorer (SMR-er) og mer effektive traveling wave-reaktorer, med en markedsvurdering på om lag 850 millioner dollar.

Disse innovative kjernekraftreaktorene kan potensielt adressere det voksende energibehovet som følger av AIs raskt økende datakraft. Traveling wave-reaktorer, som Oklo utvikler, er ikke bare mer effektive, men også mer bærekraftige, noe som gjør dem spesielt godt egnet til å forsyne energikrevende datasentre der AI-modeller trenes og kjøres.

Sam Altman har også en tidligere historie med kjernekraftselskapet Helion, hvor han sammen med Peter Thiel, medgrunnlegger av PayPal og Palantir, har vært en viktig førstegangsinvestor siden 2013. Helion og Oklo deler en visjon om å gjøre kjernekraft mer tilgjengelig og økonomisk bærekraftig.

Altman er av den oppfatning at kjernekraft vil være en sentral del av energimiksen i en verden der AI-teknologi stadig blir mer utbredt og energikrevende. Han ser Oklos teknologi som et viktig bidrag til en mer bærekraftig og tilgjengelig energifremtid, spesielt med tanke på AI's voksende energibehov.

Jeff Bezos, mannen bak Amazon, har på sin side i flere år vært en investor i General Fusion, et canadisk selskap som jobber med å kommersialisere fusjonsenergi. Også Bezos ser på kjernekraft som en ren og effektiv energikilde.

Musks energimiks

Selv fornybar-ikonet Elon Musk ser potensialet i kjernekraft. Musk er kanskje mest kjent for sin tilknytning til fornybar energi gjennom Tesla, men også ved flere anledninger snakket positivt om kjernekraft som en løsning på energi- og klimakrisen og ser behovet for en miks av energikilder for å møte fremtidens utfordringer så vel som egne ambisjoner.

Ute etter synergieffekt

Interessen for kjernekraft fra tech-gigantenes side kan tolkes på to måter. For det første arbeider de aktivt med å utnytte AI for å gjøre kjernekraft sikrere og mer effektiv, som en potensiell løsning på klimakrisen. AI kan bidra til å forbedre sikkerhetsprotokoller, overvåke reaktortilstander i sanntid, og til og med forutsi og forhindre ulykker.

For det andre indikerer investeringene deres i kjernekraft at de ser på denne formen for energi som en nødvendig ressurs for å drive deres egne, energi-intensive AI-systemer. Når datakraften dobles i et akselererende tempo, kan kjernekraft tilby den skalaen av energiproduksjon som trengs for å holde tritt med teknologiske fremskritt.

Dette skaper en synergi der tech-gigantene ikke bare ser på kjernekraft som en løsning på globale utfordringer, men også som en kritisk komponent i deres egne operasjonelle behov.

Interessen for kjernekraft må altså ses på som todelt. Den adresserer både en global krise og et forretningsbehov, noe som kan forklare hvorfor disse selskapene investerer så tungt i denne sektoren.

Til ungdommen

Også her til lands ser det ut til å være en økende politisk vilje for å vurdere kjernekraft som en potensiell energikilde.

Denne uken gikk milliardær og filantrop Trond Mohn ut i DN med en sterk oppfordring til større satsning på kjernekraft i Norge. Med en sterk tro på kjernekraftens potensiale som en løsning for fremtiden, hevder Mohn at han nå tar initiativ for den yngre generasjonen og for landets beste. Sammen med likesinnede, blant annet fra Norsk Kjernekraft, argumenterer han for at kjernekraft både billig, sikkert og miljøvennlig. Mohn, som er den største private investoren i Norsk Kjernekraft, oppfordrer til en mer åpen debatt om kjernekraft i Norge.

I vår sa et flertall i Stortinget nei til et forslag om å utrede kjernekraft i Norge frem mot 2050. Mens partiene Ap, Sp og SV stemte nei, ønsket Høyre, Frp, Rødt, Venstre, MDG og KrF en utredning av forutsetninger og behov fra regjeringen.

Ap har tidligere uttrykt en konsekvent negativ holdning til kjernekraft, argumentert med at Norge mangler tilstrekkelig erfaring i denne industrien. Men etter interne debatter på årets landsmøte, har partiet nå bestemt seg for å samle mer informasjon om temaet, som en respons på medlemmer som er mer positivt innstilt til kjernekraft.

Stortingets energikomites ferske rapport "Mer av alt - raskere (2023)" gjenspeiler en mer nyansert fremstilling. Den understreker kjernekraftens potensielle fordeler, som lave krav til landbruk og tekniske fordeler i det europeiske kraftsystemet. Samtidig adresserer rapporten kjernekraftens ulemper som avfallshåndtering, potensialet for ulykker og spørsmålet om lønnsomhet.

Når energiintensive teknologier som AI blir stadig mer utbredt, er det ikke utenkelig at kjernekraft vil fremstå som en mer tiltrekkende og "ren" energikilde. Kjernekraftens evne til å generere store mengder energi med minimale karbonutslipp vil, enten man liker det eller ikke, plassere den i en unik posisjon i kampen mot klimaendringene.

For kjernekraft kommer som kjent ikke uten utfordringer. Høye oppstartskostnader, potensialet for kjernefysiske ulykker og avfallshåndtering er blant de mest fremtredende hindringene. I tillegg kan man ikke se bort fra den betydelige samfunnsmessige og politiske motstanden mot ny kjernekraft.

Samlet kan det likevel se ut som om holdningene til kjernekraft er i endring, både politisk og i samfunnet generelt. Det er en voksende erkjennelse av at kjernekraft kan spille en rolle i den fremtidige energimiksen. Samtidig må denne rollen veies opp mot de potensielle risikoene og utfordringene som teknologien bringer med seg.

Kunnskap mot risiko - et faustiansk bytte

Den pågående debatten rundt kjernekraft som en mulig løsning for å møte energibehovene fra voksende AI-systemer har mange paralleller til spørsmålene som oppsto under industrialiseringen. Begge perioder står overfor et sentralt dilemma: Hvordan balanserer man fremskritt og nytte mot potensielle negative konsekvenser for mennesker og miljø?

Under industrialiseringen ble rovdrift på ressurser og utslipp av forurensende stoffer akseptert som en "pris å betale" for økonomisk vekst, arbeidsplasser og økt levestandard. På en lignende måte kan vi i dag stå overfor en situasjon hvor kjernekraftens risikoer vurderes som akseptable i lys av de potensielle fordelene AI kan tilby, fra medisinske gjennombrudd til mer effektiv energistyring.

Det som skiller dagens situasjon fra industrialiseringens tid er først og fremst tilgangen til informasjon og en langt mer utviklet forståelse av bærekraft og langtidskonsekvenser. Mens industrialiseringen i stor grad skjedde i en tid med mindre offentlig diskurs om miljøkonsekvenser, har vi i dag en mer omfattende dialog som inkluderer et bredt spekter av eksperter, fra klimaforskere til etikere. Videre har vi teknologi som kan monitorere og forutsi langtidskonsekvenser mer nøyaktig, noe som gir oss en mulighet til å ta mer informerte beslutninger.

I tillegg har vi erfaringene fra industrialiseringen som en lærepenge. Vi vet nå at fremskritt uten hensyn til bærekraft kan føre til katastrofale konsekvenser, fra klimaendringer til tap av biologisk mangfold og menneskelig lidelse. Dette gir en ny dimensjon til den offentlige diskursen som ikke var til stede i like stor grad under industrialiseringen.

Samlet gir det oss i en unik posisjon for å veie de sammensatte etiske og praktiske spørsmålene som kommer med bruken av kjernekraft for å støtte AI's utvikling. Det gir også rom for å spørre om vi virkelig har lært av historien, eller om vi er villige til å gjenta den i jakten på det neste store teknologiske gjennombruddet.

Bruk av AI

Dette nyhetsbrevet er laget med assistanse fra OpenAI's tekstgenerator, ChatGPT, og er nøye redigert og kvalitetssikret av meg, forfatteren, for å sikre nøyaktighet og relevans. Visualiseringene er laget i AI-verktøyet Midjourney, basert på mine bestillinger og valg. Selv om AI-verktøy har vært til stor hjelp, er det min menneskelige dømmekraft og faglige innsikt som styrer det endelige innholdet.

Les originalen på LinkedIn ↗