I denne utgaven av The Creative Nexus dykker jeg dypere inn i skjæringspunktet mellom kunstig intelligens (AI), kommunikasjon, og kreativitet, og hvordan disse konseptene kan endre forståelsen og behandlingen av demens. Gjennom et tilbakeblikk på egne erfaringer fra demensfeltet, og fra utvikling av diagnostiske verktøy for kreft, reflekterer jeg over hva det egentlig vil si å få raskere og mer presis diagnostikk.

Demens er en av de mest presserende globale helseutfordringene i vår tid, med over 55 millioner mennesker som allerede lever med denne tilstanden globalt. Beregninger utført av Alzheimer's Disease International antyder at dette tallet kan øke til så mye som 80 millioner innen 2030, og bare i Norge anslås det at rundt 100 000 personer er berørt.
Sykdommens innvirkning på individet er stor og dyptgripende, noe som også påvirker pårørende og samfunn. Det er stort behov for mer nøyaktige diagnostiske verktøy enn de vi har i dag for tidlig påvisning av demensutvikling, slik at effektiv behandling kan startes før hjerneskaden forverres.
Selv om vi kjenner til faktorene som øker demensrisikoen, mangler vi i dag både verktøy for tidlig påvisning og effektiv behandling. I en tilstand av begrenset kunnskap og ressurser, kommer nyvinninger som AI-teknologi inn i bildet som et lyspunkt.
Mild Kognitiv Svikt (MCI): En risikofylt overgangsfase
Ettersom hjernen eldes, øker vår kognitive sårbarhet, noe som utfordrer eldres evne til å bevare sin uavhengighet i hverdagen. Mild Kognitiv Svikt (MCI) er en mellomfase – et sted mellom normal hjernealdring og demens – hvor personer står overfor en forhøyet risiko for senere å utvikle demens.
Tilstanden krever rask risikovurdering, men manglende presise diagnostiske verktøy forlenger pasientevalueringen. Innsatsen starter ofte etter at demens er etablert.
Jakten på en kur
For snart et tiår siden hadde jeg gleden av å jobbe ved Nasjonalforeningen for folkehelsen, der jeg fikk dykke ned i demensforskningen og feltet generelt. Organisasjonen fungerer som interesseorganisasjon for mennesker med demens og deres pårørende.
Min oppgave var å formidle forskningen fra organisasjonens demensforskningsprogram. Dette programmet ble finansiert av innsamlede midler fra TV-aksjonen 2013, hvor pengene ble bevilget til ulike norske forskningsprosjekter. Gjennom translasjonsforskning var målet å opparbeide så mye kunnskap om sykdommen at man kunne finne en kur.
Mens jeg utforsket temaer som hjernehelse, genetikk, epigenetikk, miljø, omsorg og livsstilstiltak, ble ett spørsmål tydelig for meg: Kan teknologien komme med et svar på den uløste folkesykdommen før medisinen? I en fantasifull tanke, kanskje mest av alt inspirert av robotikk og litt sci-fi, forestilte jeg meg en fremtid der vi lager digitale kopier av oss selv, fungerende som "hjernepacemakere" og som kan aktiveres ved kognitiv svikt.
Nye perspektiver etter skuffende medikamentelle forsøk
Til stor skuffelse mislyktes flere store forsøk på medikamentell behandling mot demens i denne perioden. Motgangen ledet til en revurdering av tidligere antagelser om sykdommens årsaker. Selv om hovedteorien fortsatt ble undersøkt, at tau-proteinet og beta-amyloid forårsaket skadelig plakk i hjernen, begynte forskere også å utforske andre potensielle faktorer.
Fra levende data til sykdomsprognose
Til tross for den omfattende innsatsen og de betydelige ressursene som er blitt investert, har veien til mer presis og effektiv diagnostikk vært kronglete. Den tilsynelatende langsomme utviklingen innen demensforskningen har likevel åpnet døren for banebrytende teknologiske tilnærminger. Dette skiftet i forskningslandskapet ble spesielt tydelig under Arendalsuka 2023.
Her presenterte nevrolog og psykiater Ira Haraldsen forskningsinitiativet AI-Mind. Prosjektet, koordinert av Cognitive Health Research Group ved Oslo Universitetssykehus, tar sikte på å revolusjonere demensdiagnostikk ved hjelp av AI-drevne verktøy. Haraldsen leder innsatsen som i første omgang involverer 1000 deltakere fra Norge, Finland, Italia og Spania.
Gjennom mitt tidligere arbeid med Fyrtårnsprosjektet DoMore! (2016-2021) ved OUS, hvor kunstig intelligens ble brukt til å diagnostisere og prognostisere historiske kreftprøver, så jeg raskt både likheter og forskjeller i tilnærmingene. I DoMore! ble maskinene trent på scanninger fra tidligere kreftprøver hvor pasientutfallene allerede var kjente. Dette står i kontrast til AI-Mind som må samle data fra levende individer og følge deres helseutvikling over tid for å se om de til slutt utvikler demens eller ikke.
Behov for nasjonal innsats
For å utvikle effektive AI-algoritmer for påvisning av mild kognitiv svikt (MCI), fremhevet Haraldsen nødvendigheten av en omfattende datainnsamling. Hun sammenlignet situasjonen med kampen mot AIDS for å underbygge viktigheten av et koordinert nasjonalt initiativ.
I innlegget sitt trakk Haraldsen frem fremskrittene innen AIDS-forskningen som et lysende eksempel på hva et felles løft kan oppnå. Hun argumenterte for at, i likhet med AIDS, er tidlig diagnose nøkkelen til å utvikle effektive behandlinger for kognitiv svikt og demens.
Grundig data fra individer med tidlige tegn på kognitiv svikt vil gi AI-teknologien muligheten til å finjustere og forbedre dagens diagnostiske metoder, som ofte er både tidskrevende og mangler nøyaktighet. Haraldsens klare mål er å etablere metoder som raskt og presist kan vurdere en persons risiko for demens.
En skybasert diagnostisk plattform
En tidlig diagnose gir rom for tiltak som kan bremse sykdomsutviklingen. Livsstilsendringer kan iverksettes, risikofaktorer som blodtrykk, diabetes og infeksjoner kan følges opp og pasienter kan dra full nytte av nåværende og fremtidige medisiner for demens før sykdommen fører til uopprettelig hjerneskade.
AI-Mind tar skrittet videre ved å tilby følgende AI-drevne verktøy som skal gi en mer detaljert og nøyaktig diagnose.
1. AI-Mind Connector: Ved å bruke EEG-data, vil denne identifisere forstyrrelser i hjernekretsløpet, som kan være tidlige tegn på kognitive endringer som kan utvikle seg til demens.
2. AI-Mind Predictor: Dette verktøyet vil kombinere data fra Connector med kognitive tester og blodanalyser for å gi en svært nøyaktig vurdering av en pasients demensrisiko.
Verktøyene skal etter planen gjøres tilgjengelig for helsepersonell via en skybasert diagnostisk plattform.
Gjennom bruk av disse verktøyene, håper forskerne i AI-Mind å akselerere diagnostiseringsprosessen. Dette kan sikre at pasienter får riktig behandling tidligere, potensielt bremse sykdommens utvikling eller til og med forhindre dens oppstart.
Tidlig prognose, men så?
Teknologiske gjennombrudd, spesielt innen AI, åpner døren for revolusjonerende endringer innen demensdiagnostikk. Samtidig er det aspekter ved dagens demensbehandling- og omsorg som bør tas i betraktning før vi satser alle kortene på kunstig intelligens.
The World Alzheimer Report 2022 avdekker at et betydelig antall individer med demens opplever i dag opplever seg overlatt til seg selv etter diagnosen. Tallene viser at 45 prosent i lavinntektsland og 37 prosent i høyinntektsland ikke mottok tilstrekkelig støtte etter diagnose. Bekymringsverdig nok rapporterte også 62 prosent av uformelle omsorgsgivere i lavinntektsland, og 36 prosent i høyinntektsland, om manglende støtte for dem de tar vare på.
Rapporten viser at innsatsen for å forbedre støtten etter en diagnose må intensiveres for å sikre effektivitet, likeverd og tilgjengelighet. Gitt utfordringene i geriatri og eldreomsorg i vårt land, må vi vurdere: Er det virkelig en fordel for mennesker med mild kognitiv svikt (MCI) å få en tidlig diagnose hvis vi fortsatt ikke har tilgang til effektive behandlinger?
Som med enhver banebrytende teknologisk innsikt, ligger de virkelige utfordringene ofte ikke bare i selve teknologien, men i vår evne til å integrere den på en måte som gir reell fordel for pasientene. World Alzheimer Report 2022 maler et dystert bilde av manglende støtte for demensrammede etter diagnose.
Ironisk nok kan en tidlig diagnose plassere pasienter i et medisinsk vakuum. Selv om vi kan påvise problemet tidligere, er behandlings- og støttemulighetene kanskje ikke rustet til å håndtere denne nye strømmen av diagnostiserte pasienter.
Mens teknologien stormer frem, er det lite som foreløpig tyder på at helse- og omsorgssystemene skal klare å holde tritt. Den reelle kraften i AI-diagnostisering vil bare bli realisert når den følges opp av adekvate og humane behandlingsstrategier. Det løftet Ira Haraldsen fra AI-Mind etterlyser, må være et krafttak vi knapt har sett maken til, for å sikre at AI-diagnostikk ikke bare blir et tomt løfte.
Teknologisk fremgang krever systemisk respons
Den neste bølgen av innovasjon i demensomsorgen kan med andre ord ikke bare være teknologisk, men systemisk. Det vil kreve at vi ser utover algoritmer og dyplæring, og spør oss selv: Er vi, som samfunn, virkelig klare for innsikten AI gir oss? Når skal våre helse- og omsorgssystemer rustes for å støtte den nye generasjonen av tidligdiagnostiserte demenspasienter på en meningsfull og verdig måte?
***
Del gjerne tankene dine i kommentarfeltet på LinkedIn-profilen min. Her er noen spørsmål å starte med:
- Er det etisk forsvarlig å diagnostisere demens tidligere med AI hvis det ikke finnes effektive behandlinger eller støttemuligheter?
- Hva er de psykologiske konsekvensene for en person som får vite at de har høy risiko for å utvikle demens, selv om sykdommen kanskje er mange år unna?
- Hvis AI-verktøy blir standard for demensdiagnostikk, hvordan sikrer vi at de er tilgjengelige for alle, uavhengig av økonomisk eller geografisk status?
- Hvordan kan vi sikre personvernet til dem som blir screenet for demens ved bruk av AI-verktøy, spesielt med tanke på en skybasert diagnostisk plattform?
- Hva skjer hvis AI-verktøyet feilaktig identifiserer noen for å ha høy risiko for demens? Hvem er ansvarlig, og hva er de potensielle konsekvensene for individet?
- Hvilke etiske hensyn bør vurderes når man samler inn og bruker persondata for å trene AI-modeller, spesielt i så sensitive områder som mental helse?
- Er samfunnet forberedt på å håndtere den potensielle økningen i tidlige demensdiagnoser, og hva vil dette bety for helse- og omsorgssystemene?
- Hvordan kan vi sikre at teknologiske løsninger integreres med en helhetlig tilnærming til pasientomsorg, slik at AI ikke blir en isolert løsning, men en del av et større helsetilbud?
Bruk av AI
Dette nyhetsbrevet er laget med assistanse fra OpenAI's AI-tekstgenerator, ChatGPT, og er nøye redigert og kvalitetssikret av meg, forfatteren, for å sikre nøyaktighet og relevans. Visualiseringene er generert med AI-verktøyet Midjourney, men endelig design er et resultat av mine valg. Selv om AI-verktøy har vært til stor hjelp, er det min menneskelige dømmekraft og faglige innsikt som styrer det endelige innholdet.

