Kunst, film, litteratur og reklame har alltid lånt elementer fra tidligere verk, men hvor går grensen mellom inspirasjon og kopiering? Dette spørsmålet har blitt enda mer aktuelt med fremveksten av KI-verktøy som kan generere bilder og tekst basert på enorme mengder eksisterende innhold.

Hvordan kan vi låne fra fortidens visuelle uttrykk og samtidig skape noe nytt og originalt? Jeg skal ikke gå inn på lovverket her, men gi noen generelle råd for hvordan du kan bruke inspirasjon uten å kopiere direkte – både av hensyn til opphavspersonen og din egen kreative integritet. Dette er særlig aktuelt når KI-generert innhold brukes kommersielt eller profesjonelt.
KI, estetikk og inspirasjon: 60-tallets visuelle språk møter kunstig intelligens
Da jeg startet nyhetsbrevet The Creative Nexus, om KI, kommunikasjon og kreativitet i 2023, brukte jeg tidlig TV-serien Mad Men som inspirasjonskilde for illustrasjonene mine. Da ante jeg ikke at de gradvis skulle utvikle seg til et visuelt univers der fortidens estetikk møter KI-generert fremtid.
Etter hvert som nyhetsbrevet tok form, ble estetikken videreutviklet. Med DALL-E og Midjourney har jeg generert bilder inspirert av den stilrene, reklamedrevne verdenen fra 60-tallet. Etter hvert som jeg perfeksjonerte promptene, ble det skapt flere bilder i samme stil, noe som formet det tidsforvrengte universet som nå preger nyhetsbrevets visuelle uttrykk.
The Creative Nexus har blitt mitt personlige eksperiment i hvordan KI påvirker kommunikasjon og kreativitet. Både Mad Men-tiden og dagens KI-boom representerer en pionertid – et kreativt skifte drevet av nye verktøy. På 60-tallet skapte TV-reklamen et nytt medielandskap, akkurat som store språkmodeller og bildegeneratorer nå forandrer kreativt arbeid fundamentalt. I begge tilfeller må vi lære å navigere i en ny teknologisk virkelighet.
Bevisste valg og KI-verktøyenes særpreg
Jeg valgte bevisst å bruke estetikk fra 50- og 60-tallet for å bryte med den dominerende KI-estetikken. Mange KI-genererte illustrasjoner om kunstig intelligens har en tendens til å falle inn i samme mønster – futuristiske noder, roboter og en hyperteknologisk stil. Det er ingenting galt med dette, men jeg ønsket å skape en annen følelse og tilnærming.
Ved å bruke en historisk estetikk for å illustrere noe så moderne som KI, oppstår en interessant dissonans. Vi ser fremtiden gjennom fortidens briller. Språkmodeller og bildegeneratorer åpner for meg et rom som er åpent i både tid og rom, hvor en visuell verden kan være både kjent og fremmed, litt uhyggelig, men samtidig spennende og tiltrekkende.
Samtidig fascinerte det meg hvordan KI ofte viste skjevhet og utilstrekkelighet – problemer med å gjengi realistisk teknologi, deformerte kroppsdeler, og en tendens til stereotypifisering av kjønn. Nyhetsbrevets hovedlogo viser en dresskledd mann anno 60-tallet som tilsynelatende svever i et urbant landskap av skyskrapere – linen han skulle balansere på er nærmest usynlig, en typisk "feil" for den første tidens KI-bilder.

Denne merkelige blandingen av fotografisk realisme og tegnet estetikk ga bildene en drømmeaktig kvalitet - et sted hvor grenser mellom tid, kontekst og mening glir over i hverandre.
Denne utilstrekkeligheten er også en del av deres fascinasjon. Tidlige KI-visualiseringer er digitale avtrykk fra KI-tidsalderens begynnelse, preget av maskinens egen logikk og begrensninger, men samtidig forsøk på å tolke vårt visuelle språk.
Illustrasjoner er et bevisst forsøk på å skille seg ut fra den konforme, futuristiske og ofte overspente teknologiske estetikken som dominerer KI-generert innhold. Ved å trekke inn et visuelt språk fra en annen epoke skapes en interessant spenning – vi ser fremtiden gjennom fortidens briller.
I nyhetsbrevet har jeg ønsket å fange dobbeltheten i vår tid – et visuelt uttrykk som reflekterer både KI-estetikkens særpreg og min egen opplevelse av språkmodellenes inntog som et kulturelt skifte. Resultatet er et univers som er både tidsforvrengt og teknologiforvirret – hvor vi navigerer mellom nostalgiske uttrykk og hypermoderne verktøy, mellom det kjente og det dypt fremmede.
Spørsmålet er: Hvem er jeg i dette landskapet? Er jeg en Don Draper som forstår de dype mekanismene i kommunikasjon? Peggy Olson som kjemper for å bli hørt i en ny tid? Pete Campbell, alltid på jakt etter den neste muligheten, men uten en klar retning? Eller kanskje Joan Holloway – strategisk, pragmatisk og dyktig til å manøvrere systemene slik de er, med sin forståelse av makt, innflytelse og hvordan man spiller spillet?
Kanskje er svaret at vi alle er litt av hver karakter i denne nye KI-tidsalderen – noen dager visjonære, andre dager kjempende, opportunistiske eller strategiske – mens vi forsøker å finne vår plass i skjæringspunktet mellom menneske og maskin, fortid og fremtid.
Enkle råd for å bruke inspirasjon uten å bryte opphavsretten
Bruk estetiske trekk som farger, komposisjon og stemning fra en inspirasjonskilde, men unngå direkte kopiering av spesifikke elementer.
Kombiner ulike stilarter eller epoker for å skape noe unikt fremfor å gjenskape noe eksisterende.
Legg til dine egne ideer, komposisjoner eller tematikk slik at resultatet fremstår som et selvstendig verk.
Skap noe nytt basert på inspirasjon, ikke etterligning.
Ved å følge disse rådene kan du bruke KI til å skape illustrasjoner som både hedrer og nytolker originalverket, samtidig som du respekterer opphavsretten.
Tidligere nyhetsbrev
Noen av utgavene av The Creative Nexus er kun publisert på LinkedIn-plattformen og foreløpig ikke tilgjengelige via Substack. For å få tilgang til hele arkivet av artikler kan du besøke LinkedIn-profilen min. Der finner du flere refleksjoner om kunstig intelligens, kreativitet og kommunikasjon.

