The Creative Nexus

KI-året med The Creative Nexus

Fra journalistikkfestivalen i Perugia til norske arbeidsplasser har jeg fulgt hvordan folk tar KI i bruk. Her ser jeg tilbake på sakene og spørsmålene som preget året.

Da jeg ledet kommunikasjonen for DoMore!-prosjektet ved Oslo universitetssykehus mellom 2016 og 2021, så jeg hvordan KI kunne revolusjonere kreftdiagnostikk. I dag ser jeg noe enda mer fascinerende: Det er ikke toppledere, KI-eksperter eller politikere som driver KI-revolusjonen i Norge – det er frontlinjeansatte i helsevesenet, gründere i distriktene, kontorassistenter, lærere, kommunikasjonsrådgivere og andre som ser mulighetene nedenfra.

Collage av mennesker, teknologimotiver og illustrasjoner fra nyhetsbrevet.
Illustrasjon: Kari Andresen med Dall-E og Midjourney

En stille omveltning av norsk arbeidsliv pågår. Gjennom 14 utgaver av The Creative Nexus i 2024 har jeg dokumentert hvordan ansatte presser på for innovasjon mens bare halvparten av statlige virksomheter har tatt i bruk KI, og bedriftsledere nøler. Dette forteller oss noe viktig: Store teknologiske endringer handler mindre om selve teknologien, og mer om menneskene som skal ta den i bruk.

I dette første nyhetsbrevet for 2025 tar jeg deg med gjennom noen av fjorårets viktigste KI-trender, og deler noen tanker om hva vi kan vente oss i året som kommer. La oss se hvordan The Creative Nexus dokumenterte KI-året 2024:

Januar-februar: Kreativitetens paradoks og KI-implementeringens uventede helter

Med utgangspunkt i anbefalingene til Forskningsrådets ekspertgruppe for Regjeringens KI-milliard, utforsket jeg hvordan kreative krefter både beriker og utfordrer etablerte strukturer. Inspirert av studien "The Dark Side of Creativity", undersøkte jeg paradokset: Kreative arbeidstakere verdsettes for sine friske perspektiver – helt til de begynner å utfordre det etablerte. Vil dette også skje med arbeidstakere som ønsker å ta i bruk KI?

Accentures februarrapport avslørte en overraskende realitet: 42% av alle arbeidstimer kan transformeres av generativ KI, men kun 5% av bedriftene står klare for endringen. Det mest slående? Det er ikke ledelsen som driver innovasjonen – det er de ansatte selv som tar grep. Dette har skapt det som kan beskrives som en "taggete frontlinje" i norsk næringsliv, der grasrota leder an mens toppetasjen holder igjen.

Disrupsjon og kreativitet - KIs dilemma

Ansatte i spissen for KI-bruk. Ledelsen henger etter

Mars-april: KI utfordrer helsekommunikasjonen

Etter fem intensive dager ved International Journalism Festival i Perugia tok jeg med meg hjem ferske innsikter om KIs inntog i mediebransjen. En skarp kontrast avtegner seg: Dagens toppstyrte og ofte langsomme offentlige digitaliseringsprosesser står mot de kommersielle KI-tilbudene som blir stadig mer presise og lett tilgjengelige. Innenfor sjeldne diagnoser, som jeg jobber med, ser vi åpenbare muligheter for bruk av KI – særlig hvor informasjonsbehovet ofte overgår det begrensede kunnskapsgrunnlaget.

Hva kan helsekommunikasjonen lære av medienes AI-tilnærming?

Mai: KI som speil for våre ubevisste fordommer

I mai rettet jeg søkelyset mot det KI-forskeren og forfatteren Ethan Mollick kaller "den skjulte cyborgiseringen av arbeidslivet" – hvordan KI allerede brukes av mange uten at arbeidsgivere er klar over det. Denne stillferdige integrasjonen av teknologi reiser spennende spørsmål om hvordan KI endrer både arbeidsprosesser og maktbalansen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Et eksperiment med ChatGPT avslørte hvordan KI kan fungere som en nyttig sparringpartner for å avdekke ubevisste bias. Gjennom et tenkt scenario om boligutleie analyserte jeg hvordan KI responderte på ulike situasjoner, og hvordan disse responsene speilet våre egne fordommer. Resultatene viste tydelig at teknologi ikke bare kan effektivisere, men også utfordre oss til å bli mer bevisste på våre egne valg og holdninger.

Bruk AI for å avdekke egne fordommer

Frykt og avsky i AI

Juni: KIs utjevnende faktor

En internasjonal undersøkelse fra Impact Research avdekket et overraskende mønster: Amerikanske minoritetselever og -lærere leder an i adopsjonen av KI i klasserommet. Tallene er slående – 86% av afroamerikanske lærere bruker KI-verktøy aktivt i undervisningen, sammenlignet med 71% av hvite lærere. Blant elevene er forskjellen like markant, med 85% av latinamerikanske elever som bruker KI-chatbots mot 74% av deres hvite medelever.

Disse funnene utfordrer gamle forestillinger og viser hvordan KI kan bli et kraftfullt verktøy for sosial mobilitet. Samtidig stiller de viktige spørsmål: Vil minoritetselever og -lærere klare å bruke dette forspranget til å skape reelle muligheter, eller vil utdanningssystemets etablerte rammer holde dem tilbake? KI har en enestående sjanse til å gjøre læring mer tilgjengelig for alle, men det krever at vi tør å se eksisterende skjevheter i øynene og jobber aktivt for å sikre rettferdighet og inkludering i teknologiens fremmarsj.

KI i klasserommet: Minoritetselever, foreldre og lærere leder an digital læring

Juli: Et vendepunkt for KI-regulering og bred norsk omfavnelse

Sommeren 2024 markerte et betydelig vendepunkt da EUs nye KI-regulativ trådte i kraft. Regulativet balanserer innovasjon med beskyttelse av borgernes rettigheter og gir klare føringer for ansvarlig teknologiutvikling.

Min analyse av Arendalsukas program avdekket en markant endring i den norske KI-diskursen: Der 2023 var preget av overordnede etiske debatter, viste 2024-programmet en skarp dreining mot praktisk implementering og konkrete bruksområder.

Dette skiftet illustrerer en bredere trend: Vi går fra å drøfte abstrakte visjoner til å fokusere på hva KI faktisk kan gjøre i praksis. 2024 ble året der KI for alvor begynte å levere på sitt potensial, enten det handler om effektivisering i offentlig sektor eller bærekraftige løsninger i næringslivet.

Arendalsuka 2024: Den komplette KI-oversikten

Fra global utfordring til norsk KI-hverdag

EU lar ikke humla suse: Nye KI-regler i sommer

September: Det todelte Norge

Riksrevisjonens rapport avdekket et sjokkerende gap i offentlig sektor: Kun 11 av 23 undersøkte virksomheter benyttet KI, til tross for sektorens ambisjoner om digital transformasjon. Dette illustrerer utfordringen med å omsette teknologiske muligheter til faktisk handling.

Et paradoks kom til syne i Dagens Næringsliv: Mens jobbsøkere ble latterliggjort for å bruke KI-verktøy i søknadsprosessen, drar arbeidsgivere nytte av stadig mer avanserte KI-systemer, fra CV-scanning til intervjuanalyser.

På LinkedIn utløste dette en engasjert diskusjon om rettferdighet og makt i arbeidsmarkedet, hvor mange delte erfaringer og bekymringer. Spørsmålet fremover er hvordan vi kan sikre at KI ikke bare effektiviserer prosesser, men også bidrar til mer rettferdige og balanserte strukturer i arbeidslivet.

Riksrevisjonen: Norsk KI-utrulling går på lavgir

Har KI tatt livet av jobbsøknadsbrevet?

Oktober-November: KI-agentenes inntog

Høsten 2024 fikk også såkalte autonome KI-agenter økt oppmerksomhet, med nyheten om OpenAIs planlagte lansering av "Operator" i januar 2025 som et eksempel.

Disse agentene representerer et betydelig skifte i teknologien, der KI går fra å være passive språkmodeller til aktive deltakere som kan utføre oppgaver på egen hånd. Fra å sende e-poster og fylle ut skjemaer til å administrere prosjekter og utføre analyser, åpner KI-agenter døren til en ny hverdag med potensielt store muligheter i arbeidslivet.

I mitt innlegg under Kommunikasjonsforeningens 75-årsjubileum reflekterte jeg over hvordan slike agenter kan revolusjonere måten vi formidler budskap på, men at det fordrer at vi tør å gi slipp på kontrollen. For denne teknologien tvinger oss også til å stille nye spørsmål: Hvor går grensen mellom maskinens autonomi og menneskets kontroll? Hvordan kan vi sikre at disse agentene handler i tråd med etiske retningslinjer og våre intensjoner? Disse spørsmålene vil bli stadig viktigere etter hvert som slike teknologier ikke bare utvikles, men også tas i bruk på bred front.

KI-agenter endrer spillereglene: Fra assistenter til aktører

KI og kunnskapsformidling ved Kommunikasjonsforeningens 75-årsjubileum

Desember: Hollywood møter KI

Autonome KI-agenter fanget oppmerksomheten høsten 2024, særlig med nyheten om OpenAIs planlagte lansering av "Operator" i januar 2025.

Disse agentene representerer et betydelig skifte i teknologien, der KI går fra å være passive språkmodeller til aktive deltakere som kan utføre oppgaver på egen hånd. Fra å sende e-poster og fylle ut skjemaer til å administrere prosjekter og utføre analyser, åpner KI-agenter døren til en ny hverdag med potensielt store muligheter i arbeidslivet.

Under Kommunikasjonsforeningens 75-årsjubileum reflekterte jeg over hvordan slike agenter kan revolusjonere måten vi formidler budskap på, men at det fordrer at vi tør å gi slipp på kontrollen. For denne teknologien tvinger oss også til å stille nye spørsmål: Hvor går grensen mellom maskinens autonomi og menneskets kontroll? Hvordan kan vi sikre at disse agentene handler i tråd med etiske retningslinjer og våre intensjoner?

KI-agenter endrer spillereglene: Fra assistenter til aktører

KI og kunnskapsformidling ved Kommunikasjonsforeningens 75-årsjubileum

Desember: Hollywood møter KI Med bakgrunn som filmjournalist på 90-tallet betrakter jeg utviklingen med både nostalgi og nysgjerrighet. Sterke kontraster kommer til syne: Ben Affleck uttrykker optimisme og mener at "film vil være blant de siste tingene KI erstatter," mens Nicholas Cage frykter at KI "vil ta instrumentet hans." Tim Burton går enda lenger og kaller teknologien "soulsucking."

Denne spenningen mellom entusiasme og skepsis oppsummerer mye av årets debatt om KI. Hvordan finner vi balansen mellom innovasjon og det menneskelige? Filmindustrien speiler utfordringene vi alle står overfor – fra å bruke KI som en kreativ støtte til å sikre at kunsten beholder sin menneskelige kjerne.

Kunstig intelligens treffer filmindustrien

Blikk mot 2025

Kraftig KI-støttet diagnostikk vil prege spesialisthelsetjenesten i året som kommer, ikke ulikt det vi jobbet med i DoMore. Digital avlastning av førstelinjen og bedre oppfølging av kronisk syke pasienter blir andre viktige utviklingsområder jeg ser fra mitt utkikkspunkt i helsesektoren.

En ny æra for KI-assistenter starter med OpenAIs planlagte lansering av "Operator" i januar. Dette er ikke bare nok et chatverktøy, men en proaktiv agent som vil kunne utføre praktiske oppgaver på egenhånd. Allerede nå ser vi forløperne: Direkte integrasjon mellom Claude og Google Drive, Copilots innebygde KI-assistanse i Office-pakken, og Googles nye verktøy for dokumenthåndtering i Notebook.

Hybride team av mennesker og KI-assistenter vil vokse fram når offentlig sektor nå skal innfri digitaliseringsminister Karianne Tungs ambisiøse mål - 80 prosent KI-bruk innen årets slutt. Samtidig vil mer sofistikert KI-drevet jobbmatching endre hvordan vi rekrutterer og utvikler kompetanse.

Dette er mine kvalifiserte gjetninger, basert på erfaring og observasjon. Den viktigste lærdommen fra mine år med KI-implementering er at utviklingen sjelden følger våre tidsskjemaer og forventninger. Det som derimot er sikkert, er at vi trenger å fortsette diskusjonen om hvordan vi best kan utnytte disse kraftige verktøyene på en ansvarlig og verdiskapende måte. Gjennom The Creative Nexus vil jeg fortsette å utforske dette landskapet gjennom året som kommer.

Bli med videre

Ønsker du å forstå hvordan KI påvirker din hverdag og samfunnet rundt deg? I The Creative Nexus deler jeg hver torsdag observasjoner, analyser og refleksjoner om teknologien som endrer livene våre. Ingen teknisk sjargong, ingen innsalg av produkter, ingen hysteri – bare ærlige betraktninger og nyttige innsikter om det som faktisk skjer når vi tar KI i bruk.

Abonner enkelt ved å følge meg på LinkedIn eller abonner på nyhetsbrevet. Del gjerne dine egne erfaringer og tanker – det er i møtet mellom ulike perspektiver vi best forstår hvordan KI former vår felles fremtid.

Mulige interessekonflikter: Artikkelforfatteren er ansatt som spesialrådgiver ved Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser.

Les originalen på LinkedIn ↗