The Creative Nexus

KI i klasserommet: Minoritetselever, foreldre og lærere leder an digital læring

Elever, lærere og foreldre tar KI i bruk på ulike måter. Kan minoritetselevenes forsprang gi nye muligheter, og hva skal til for at skolen fanger dem opp?

Vil minoritetselevers forsprang i KI-bruk gi dem økte muligheter? Eller vil utdanningssystemets etablerte systemer hindre dem i å dra full nytte av fortrinnet?

I tidligere utgaver av The Creative Nexus har jeg utforsket potensialet til kunstig intelligens (KI) for å utjevne forskjeller i arbeidslivet. I denne utgaven vender jeg blikket mot utdanningssektoren, hvor ferske funn avdekker et overraskende mønster: minoritetselever og -lærere er i front når det gjelder å ta i bruk KI-teknologi i klasserommet.

Et klasserom der barn og voksne omgis av tegninger og digitale symboler.
Kari Andresen med Dall-E

Teknologiens foregangselever

En nylig publisert rapport fra det amerikanske forskningsinstituttet Impact Research, "AI Chatbots in Schools: Findings from a Poll of K-12 Teachers, Students, Parents, and College Undergraduates", kaster nytt lys over bruken av KI-verktøy i skoler.*

Tallene fra undersøkelsen er slående og avdekker et interessant mønster: Minoritetselever og -lærere leder an i adopsjonen av KI-teknologi i klasserommet. Hele 86 prosent av afroamerikanske lærere bruker KI-verktøy i sitt arbeid, sammenlignet med 71 prosent av hvite lærere.

Blant elever er forskjellen like markant. 85 prosent av latinamerikanske elever i videregående skole som bruker KI-chatbots personlig, mot 74 prosent av hvite elever.

Disse funnene antyder at KI-verktøy kan fungere som en døråpner for grupper som historisk har vært underrepresentert i høyere utdanning og teknologirettede karrierer.

Bruksområder og potensial

Selv om rapporten ikke gir detaljert innsikt hva minoritetselever bruker KI til, kan vi basert på KIs muligheter anta flere viktige bruksområder:

1. Språklig støtte: For elever med annet morsmål enn undervisningsspråket kan KI-verktøy være uvurderlige for oversettelse, forklaring av komplekse begreper og språklig tilpasning av læremateriale.

2. Personlig veiledning: KI-chatbots og -assistenter kan fungere som en alltid tilgjengelig tutor, som forklarer vanskelige konsepter tilpasset elevens nivå og læringsstil.

3. Skrivestøtte: For elever som strever med akademisk skriving, kan KI-verktøy hjelpe med strukturering, grammatikk og ordforråd, noe som kan være spesielt nyttig for de som skriver på et andrespråk.

4. Kulturell og historisk kontekst: KI kan potensielt hjelpe med å forklare kulturelle referanser og kontekst som minoritetselever kanskje mangler, og dermed bidra til bedre forståelse av lærestoffet.

Norsk kontekst og utfordringer

Selv om Impact Research-undersøkelsen er amerikansk, er resultatene også høyst relevante for Norge. En rapport fra NOVA påviser et resultatgap mellom minoritetselever og majoritetselever i norsk skole. Selv om bildet er nyansert, oppnår minoritetselever som samlet gruppe et karaktergjennomsnitt som ligger omtrent 1/3 av en hel karakter under gjennomsnittet til majoritetsgruppen.

Nylig publiserte Helsedirektoratet ni råd til skoler om bruk av kunstig intelligens. Rådene gjenspeiler et positivt, men forsiktig syn på KI i skolen og sier ingenting om et potensial for utjevning. Utdanningsmyndighetene ser muligheter i teknologien, men understreker betydningen av en gjennomtenkt, ansvarlig og pedagogisk forankret implementering. De legger vekt på at KI skal være et verktøy som støtter, ikke erstatter, god pedagogisk praksis, og at implementeringen må skje på en måte som ivaretar elevenes sikkerhet, personvern og læringsutbytte.

KI - en digital equalizer?

Å være tidlige brukere av KI-verktøy kan gi minoritetselever en fordelaktig posisjon i et arbeidsmarked som i økende grad verdsetter digital kompetanse. Forhåpentligvis kan innovativ bruk av KI blant minoritetselever om noen år også resultere i en ny bølge av kreativitet og problemløsning i arbeidslivet.

Når minoritetselevene om noen år skal søke jobb, kan KI potensielt fungere som en "digital equalizer", en utjevnende faktor hvor tradisjonelle barrierer som nettverk og bakgrunn spiller mindre rolle.

Impact Research-studien peker mot spennende, men også utfordrende tider for utdanningsfeltet. KI i utdanningen har potensial til å være en kraftfull utjevner, men bare hvis vi er villige til å begynne å vurdere elever på måter som tar høyde for bruk av KI som en kompetanse i seg selv.

Rettferdig tilgang og bruk må sikres

Pionérrollen minoritetselever og -lærere har tatt i adopsjonen av denne teknologien, gir grunn til optimisme. Samtidig krever det en bevisst og proaktiv tilnærming fra utdanningsmyndigheter, skoler og lærere for å sikre at KI faktisk blir en kraft for utjevning og ikke en ny kilde til ulikhet. Ved å anerkjenne og oppmuntre innovativ KI-bruken blant elever, kan vi også bryte ned tradisjonelle barrierer og skape nye veier til et skoleløp hvor langt flere kan mestre på egne premisser.

Utfordringen ligger i å finne en balanse mellom nødvendig regulering for å sikre etisk bruk og akademisk integritet, og den friheten elever og lærere trenger for å utnytte KIs fulle kraft. Dette krever både nytenkning rundt hva vi som samfunn verdsetter i utdanningen og hvordan vi forbereder elever på fremtidens arbeidsliv.

Generasjonsforskjeller og digital kompetanse

Undersøkelsen avdekker også interessante generasjonsforskjeller i bruken av KI. Blant lærere føler 76% under 45 år seg trygge på å bruke AI-chatbots effektivt, sammenlignet med bare 53% over 45 år. Et lignende mønster sees hos foreldre, hvor 71% under 45 år er trygge, mot 64% over 45 år.

Interessant nok øker selvsikkerheten med alderen blant studenter. I K-12-gruppen føler 79 prosent av de eldre elevene seg trygge, sammenlignet med 69 prosent av de yngre. Blant universitetsstudenter er tallene enda høyere, med 84 prosent av studenter over 22 år som føler seg trygge, mot 78 prosent av de under 22.

Disse funnene understreker behovet for målrettet opplæring og støtte, spesielt for eldre lærere og foreldre, for å sikre at alle kan dra nytte av AI-verktøy i utdanningen.

*Rapporten utgitt i mai 2024, er basert på en omfattende online undersøkelse gjennomført fra 7. til 15. mai 2024. Med over 4000 deltakere fra fire hovedgrupper - lærere i grunnskole og videregående skole (K-12), elever i alderen 12-18 år, foreldre til K-12 elever, og studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner - gir studien et bredt og aktuelt bilde av KIs inntog i klasserommene.

Les originalen på LinkedIn ↗