The Creative Nexus

KI og kunnskapsformidling ved Kommunikasjonsforeningens 75-årsjubileum

Hva krever det å forklare ny teknologi til folk som trenger den til helt ulike oppgaver? På Kommunikasjonsforeningens jubileum hentet jeg eksempler fra forskningsformidling og eget arbeid med KI.

Kunstig intelligens endrer premissene for kommunikasjonsfaget. I forbindelse med Kommunikasjonsforeningens 75-årsjubileum var jeg så heldig å få lov til å fortelle om mine perspektiver på KI i helse og om opprettelsen av dette nyhetsbrevet - The Creative Nexus. Her var det også naturlig å reflektere litt over både mulighetene og utfordringene vi står overfor. Med utgangspunkt i egne erfaringer og bransjens utvikling, delte jeg mine tanker om hvordan vi kan orientere oss i dette landskapet.

En fargerik hall med mennesker og teknologisymboler.

Nexus - mer enn bare et navn

Som personen bak The Creative Nexus har jeg siden sommeren 2023 utforsket skjæringspunktet mellom KI, kommunikasjon og kreativitet. Navnet "Nexus", som ChatGPT foreslo, har fått en dypere betydning for meg over tid. Litt morsomt er det også at historikeren og KI-tenkeren Yuval Hararis siste bok også heter Nexus - forøvrig en historisk gjennomgang av informasjonsflyt fra steinalderen og frem til dagens KI-teknologi.

Harari påpeker noe essensielt:

Historikere studerer ikke primært hvordan samfunn var på et gitt tidspunkt, men hvilke krefter og prosesser som drev fram endring fra én tilstand til en annen.

Med dette som utgangspunkt hevder han at KI representerer en av de mest gjennomgripende endringskrefter i menneskehetens historie. Som idehistoriker deler jeg den vurderingen: Få teknologier har hatt potensial til å endre så mange sider ved menneskelig aktivitet på så kort tid.

For meg representerer Nexus-begrepet også essensen av moderne kommunikasjon: Der menneske møter maskin, der kreativitet forenes med systematikk, der fakta foredles gjennom fortelling, der tradisjon berikes av innovasjon, og der humaniora og realfag finner felles grunn. I disse møtepunktene oppstår nye muligheter.

Det todelte Norge

Riksrevisjonens rapport avdekket nylig et interessant paradoks i offentlig sektor: Mens bare halvparten av statlige etater formelt bruker KI, ser vi en grasrotbevegelse der ansatte aktivt utforsker og implementerer KI-verktøy i sitt daglige arbeid. Dette gapet mellom formell og uformell adoptering reiser viktige spørsmål: Går vi glipp av verdifulle muligheter for læring og innovasjon når ledelse og ansatte beveger seg i forskjellige spor? Hvordan kan kommunikasjonsfaget bygge broer mellom disse perspektivene?

Fra forskningslab til samfunnsdebatt

Som formidlingsansvarlig for forskningsprosjektet DoMore! (2016-2021) ved Oslo universitetssykehus gjorde jeg meg noen viktige erfaringer rundt strategisk kommunikasjon: For å nå beslutningstakere som politikere og sykehusledelse, måtte vi først skape bred forståelse og engasjement i befolkningen.

Dette minner om et avansert flipperspill: Vi sendte ut budskap som skulle treffe strategiske punkter i opinionen, sprette videre til nye målgrupper, og til slutt nå fram til beslutningstakerne med maksimal kraft. KI-kommunikasjon handler nemlig ikke bare om teknologi – det handler om å veve sammen håp, muligheter og realiteter på en måte som engasjerer.

På sjeldenfeltet kan KI potensielt systematisere og demokratisere tilgangen til helseinformasjon, men bare hvis vi lykkes med å kommunisere mulighetene til både befolkning og beslutningstakere.

Presisjonstrening nødvendig

Når kirurger trener på DaVinci-operasjonsrobotens simulatorsystem, bruker de hundrevis av timer på å mestre presise bevegelser og utvikle dømmekraft. De må lære seg å stole på teknologien, samtidig som de vet når de skal overstyre den. På samme måte må vi kommunikatører trene systematisk med verktøy som ChatGPT, Claude og Midjourney for å forstå deres styrker og svakheter.

Treningsplattform for robotkirurgi. Foto: Radiumhospitalets legater

Som kommunikatører er vi blant pionerene i bruk av KI i arbeidslivet. Denne posisjonen gir oss både muligheter og ansvar. Vi må ikke bare mestre verktøyene selv, men også hjelpe organisasjonene våre å forstå hvordan KI kan brukes forsvarlig og effektivt. Vår erfaring med å balansere mellom teknologisk presisjon og menneskelig vurderingsevne blir verdifull når vi skal veilede andre gjennom samme læringskurve.

Etisk forankring

Min frie utforskning av KI gjennom The Creative Nexus har gitt meg verdifulle erfaringer. Samtidig er jeg glad for at Kommunikasjonsforeningen nå tar grep om de etiske aspektene ved KI-bruk i vårt fagfelt. Under mottoet "Kunstig intelligens – ikke kødd med virkeligheten!" har foreningen utviklet en refleksjonspakke rundt KIs rolle i kommunikasjonsfaget. Den kan jeg anbefale alle som ønsker en ansvarlig tilnærming til KI.

Foreningens etiske råd, med Svein Inge Leirgulen fra TEKNA og Hege Turnes fra SSB i spissen, har valgt en klok tilnærming: I stedet for rigide regler, har de utviklet en etisk refleksjonspakke som inviterer til aktiv diskusjon om dilemmaer vi møter i arbeidshverdagen. Spørsmålene er mange og viktige: Når skal KI-generert innhold merkes? Hvordan sikrer vi oss mot skjevheter og opphavsrettsbrudd? Og ikke minst – hvordan påvirker KI tilliten til oss som fagfolk og til kommunikasjonsfaget som helhet?

Effekten av ny teknologi

Min erfaring fra The Creative Nexus har vist verdien av å eksperimentere fritt med KI-verktøy. Samtidig ser jeg behovet for at bransjen utvikler prinsipper som kan gjøre flere trygge på KI-bruk i kommunikasjon. Det handler om mer enn tekniske ferdigheter – det handler om å bevare samfunnets tillit mens vi tar i bruk disse kraftfulle verktøyene.

Roy Amara, grunnleggeren av Institute for the Future, formulerte i 1974 det som skulle bli kjent som Amaras lov:

Vi har en tendens til å overvurdere effekten av teknologi på kort sikt og undervurdere effekten på lang sikt.

Denne innsikten er like relevant i dag når vi skal balansere umiddelbar KI-entusiasme og langsiktig ansvar.

Kommunikasjonsforeningens reflekterende tilnærming blir desto viktigere. Ved å kombinere utforskende nysgjerrighet med etisk refleksjon, kan vi som bransje finne en konstruktiv vei framover – der vi utnytter teknologiens muligheter samtidig som vi bevarer vår faglige integritet.

En invitasjon til dialog

Det mest verdifulle jeg har lært gjennom The Creative Nexus så langt er verdien av åpen dialog om KI. Vi trenger ikke være eksperter for å delta i samtalen, men vi må være villige til å utforske, feile og lære sammen.

Dette handler ikke bare om å bli bedre på KI – det handler om å bruke KI til å bli bedre på det vi gjør.

Som kommunikatører står vi i en unik posisjon til å forme hvordan organisasjoner og samfunn adopterer og tilpasser seg KI. La oss bruke denne posisjonen klokt, med både entusiasme og ettertanke.

Vil du være med? Meld deg på The Creative Nexus for jevnlige refleksjoner om KI, kommunikasjon og kreativitet.

Mulige interessekonflikter: Artikkelforfatteren er ansatt som spesialrådgiver ved Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser.

Les originalen på LinkedIn ↗