The Creative Nexus

Når konflikt blir identitet

Hva skjer med samtalen når en konflikt blir en del av hvem vi er?

Frontene skjerper seg. Konfliktene rundt oss blir mer intense, og samtalene mer steile. Det som før kunne drøftes, er blitt en kamp om identitet og tilhørighet. Å snakke om nyanser – eller verdien av et stille sentrum – kan nærmest virke naivt.

To ansikter på hver sin side av et lyn.
Konflikt vs polarisering. Av Kari Andresen og ChatGPT

Men når alt dras mot «oss mot dem», trenger vi verktøy for å forstå hva som skjer i verden og med oss selv. Polarisering er ikke bare et politisk fenomen. Det er en kraft endrer fellesskap og forvandler uenighet til mistillit.

Når identitet erstatter sak

Bart Brandsma – filosof, journalist og forfatter av Polarisation – Understanding the Dynamics of Us versus Them – har jobbet med dette skillet gjennom både teori og praksis. Som rådgiver for politi, helsemyndigheter og europeiske sikkerhetsorganisasjoner har han sett polarisering utspille seg i alt fra radikalisering til samfunnssplittelse.

Under årets Re:Publica i Berlin – Europas største konferanse om digitalkultur og samfunn – presenterte han sin tilnærming for et internasjonalt publikum.

Konflikt handler om sak og kan være både nødvendig og produktiv. Polarisering handler om identitet – om hvem du er, ikke bare hva du mener. Der konflikter kan løses, forsterker polarisering motsetninger og sementerer roller. Når samtalen handler om deg og meg fremfor det, glipper muligheten for felles forståelse.

Kartet over polarisering

Brandsmas modell for å forstå polarisering består av fem kategorier, plassert langs en tenkt akse:

  • Forsterkeren (pusher): dyrker motsetninger og definerer konflikt som nødvendig og uunngåelig

  • Tilhengeren (joiner): søker tilhørighet hos en av polene

  • Det stille sentrum (silent middle): flertallet som ønsker samtale og samarbeid – men sjelden synes

  • Etterfølgeren (follower): følger forsterkeren, men mindre aktivt

  • Brobyggeren (bridge-builder): forsøker å bygge broer mellom polene

Brandsma peker på at «forsterkere» kan være både Donald Trump og Greta Thunberg, både Marine Le Pen og til og med Nelson Mandela – som viser at rollen som forsterker ikke nødvendigvis er negativ, men også kan handle om å drive frem nødvendig konflikt eller endring. Problemet oppstår når konflikten glir over fra sak til identitet, og motparten ikke lenger sees som noen man er uenig med, men som noen man må ta avstand fra eller regelrett bekjempe, for å bevare sin egen identitet.

Det interessante er at «det stille sentrum» ofte utgjør flertallet – ikke i betydningen det som får mest plass, men som den største gruppen mennesker. Dette er de som ønsker nyanser og dialog, men som forblir tause i offentlig debatt.

Hvordan snakke annerledes

En mer meglende tilnærming krever endring. Fra å forsvare egen sannhet til å vise ekte interesse for den andre. Dette er ikke det samme som å være enig, men å gi anerkjennelse. Tonen må være mild, uten å dømme og preget av nysgjerrighet fremfor bekreftelse av egne oppfatninger.

Her kommer Brandsmas mest overraskende råd: Ikke fokuser på å bygge broer. Brobyggeren risikerer å falle mellom to stoler fordi forsterkerne ikke ønsker bro – de ønsker kamp, tydelighet og laginndeling. Jo mer brobyggeren strekker seg, jo svakere og mer nøytral fremstår rollen, og dermed lite troverdig for begge parter. Brobyggeren kan også bli skyteskive for kritikk fra alle kanter, samtidig som rollen risikerer å miste sin egen stemme i forsøket på å være «alle sine's venn». Dessuten kan brobyggeren ha egne motiver – ønsket om å skinne som den kloke som bringer partene sammen – noe som gjør rollen enda mindre troverdig.

Vi kjenner det fra Norges mange internasjonale meglerroller. Land som har investert tungt i å være fredsmeklere opplever ofte at nettopp denne rollen – ønsket om å være den nøytrale, kloke part – kan undergrave troverdigheten når konflikten tilspisser seg og partene krever at man tar stilling.

Det er ikke bare på de største arenaene at brobygger-rollen sliter. Den samme dynamikken utspiller seg i mindre skala overalt hvor mennesker møtes.

Styrk det stille sentrum

Brandsmas råd er i stedet å bruke kreftene blant flertallet som ikke skriker høyest. Ikke ved å tie, men ved å tydeliggjøre hvilke verdier og hvilket fellesskap det stille sentrum representerer. Gjør det synlig. Gjør det sterkt.

Brandsma har testet denne tilnærmingen i konfliktområder som Nord-Irland og Libanon, og hans klienter inkluderer politi, påtalemyndigheter, ordførere, journalister, lærere og regjeringsmedlemmer. Erfaring viser at endring skjer på grunn av det stille sentrum, det stille flertallet. Ved å lytte mer til det som skjer i midten, kan du bryte gjennom polariseringsdynamikken.

Fire “game changere”

Brandsma tilbyr fire konkrete «game changere» for å dempe polarisering:

Endre subjekt: I stedet for å snakke om identiteter, snakk om felles utfordringer. Samtaler om «oss mot dem» kan endres til samtaler om sikkerhet eller hvordan man ønsker sameksistensen skal foregå.

Endre posisjon: Ikke plasser deg over partene som dommer, men i midten som en av dem. Vær tilknyttet og deltakende fremfor hevet og nøytral.

Endre holdning: Slutt å tenke i termer som rett og galt. Vær nysgjerrig på hva som driver folk, ikke kritisk til at de tenker annerledes.

Endre tone: Bytt ut vurderende språk med ekte interesse og respekt. Det Brandsma kaller «mediativ tale» og «mediativ oppførsel» kan skape «mirakler» i tensjon.

Å finne seg selv på kartet

Vi tror kanskje vi bare sier vår mening. Men måten vi ordlegger oss på, hvem vi viser til, og hvor vi sier det – kan fort gjøre at vi havner i en leir. En rolle vi verken har valgt eller ønsket. En rolle vi verken har valgt eller ønsket.

Brandsmas modell er ikke et argument mot engasjement eller aktivisme. Tvert imot. Men den minner oss om noe viktig: kampen for det gode kan skape større skade hvis den dyttes inn i en polarisert logikk. Der intensjonen er håp, men effekten blir avstand.

Modellen hjelper oss ikke bare å forstå de andre, men også oss selv og hvor vi står.

Et sterkere sentrum

Det er lett å forstå tiltrekningen - å velge side, fremfor å måtte holde ut i det grå området der svarene ikke er så enkle. Ytterflanken gir tilhørighet, tydelighet og samhold – det gode følelsen av å være på lag med de som har forstått, gjennomskuet løgnene og står opp mot makten. «Oss mot dem» er både forførende og forenklet.

Kanskje er det det vi trenger nå – ikke bare de høylydte brobyggere, men en tydeligere kjerne. Et fellesskap som ikke sementerer meninger.

For når vi kjenner igjen mønstrene, kan vi også forstå vår egen rolle i dem. Og kanskje – bare kanskje – klarer vi å velge det som bygger opp fremfor det som river ned.

Når det ikke fungerer

Når skal man faktisk ta klar stilling fremfor å styrke sentrum? Når fundamentale verdier står på spill, sier Brandsma. Polarisering kan være nødvendig og ønskelig – det er tross alt «utviklingens motor» og selve grunnlaget for demokrati. Det er når polariseringen går fra å handle om sak til å handle om identitet at den blir destruktiv.

En tankekonstruksjon

Polarisering er som en ulmebrann – den synes knapt, men antenner lett. Men nettopp fordi den er en tankekonstruksjon, ikke en fysisk realitet, kan den også slukkes. Den trenger konstant brennstoff i form av uttalelser om andres identitet. Ta bort brennstoffet, styrk midten, endre samtalen – og flammen dør ut.

Det krever mot å stå i det grå området, der svarene ikke er enkle og tilhørigheten ikke er gitt. Men det er kanskje nettopp der – i det stille sentrum – at vårt viktigste arbeid gjøres. Ikke i rampelyset, men i det stille arbeidet med å bygge tillit, dele kunnskap og holde fellesskapet sammen.


Vil du dykke dypere ned i temaet polarisering?

Forfatter Bart Brandsma har også laget en engelsk podkastserie i samarbeid med Wageningen University & Research. I seks korte episoder får du verktøy og innsikt i hvordan vi kan forstå og håndtere spenningene som oppstår når "oss mot dem"-logikken tar over.

🎧 Inside Polarisation finnes på Spotify og Apple Podcasts:
Hør her


Les originalen på Substack ↗