Velkommen til den nyeste utgaven av The Creative Nexus, nyhetsbrevet mitt om temaer i skjæringspunktet mellom AI, kommunikasjon, og kreativitet.

AI-verktøy som ChatGPT, Google Bard og Bing Chat tilbyr oss som formidler fagstoff superkrefter. Samtidig byr de også på noen nye utfordringer. En av problemstillingene er knyttet til hvilken rolle disse verktøyene skal ha i arbeidsprosessen. I dette brevet utforsker jeg hvordan fageksperter og kommunikasjonsfolk kan innlemme bruk av AI i samarbeid om formidlingstekster. Jeg foreslår også noen strategier.
Hver dag samarbeider fageksperter og kommunikasjonsrådgivere om å formidle kunnskap og informasjon til et bredere publikum. Det er ingen tvil om at samarbeid er hjørnesteinen i all formidling - det gir oss muligheten til å dele, formidle og bygge på hverandres kompetanse. Men som med alle menneskelige interaksjoner, kan dette samarbeidet også by på utfordringer. En av de mest fremtredende er tillit - tillit til hverandres kompetanse, tillit til hvordan fagkunnskapen vil bli mottatt i en popularisert form, og tillit til hvordan våre kolleger og offentligheten vil reagere.
Potensial, utfordringer og veien mot tillit
Kunstig intelligens (AI) har potensial til å endre dette landskapet på både positive og negative måter. På den ene siden kan AI hjelpe oss med å gjøre kunnskapen tilgjengelig for flere, noe som igjen kan øke tilliten til hvordan fagkunnskapen blir mottatt. På den andre siden kan AI også fremstå som en ikke etterprøvbar 'black box' som kan forvanske tilliten mellom oss og våre kolleger eller offentligheten. For å navigere i denne nye verdenen, må vi forstå hvordan vi kan samarbeide på en transparent og ansvarlig måte.
Hvordan vil AI påvirker samarbeidet, hva er de potensielle fordelene og fallgruvene, og hvordan vi kan fremme tillit i et felt der AI blir stadig mer integrert?
Fag, formidling og AI
Det finnes et stort utvalg AI-verktøy tilgjengelig for formidlingsarbeid nå. Hovedutfordringen er å bruke dem på riktig måte.
I mange virksomheter snakker man om hvor "moden" organisasjonen er når det kommer til kommunikasjon. Det handler om rutiner for formidling, hvilken kultur som er etablert rundt dette, og hvilke insentiver som gis for å styrke formidlingsarbeidet.
Noen virksomheter har allerede gode systemer på plass. De har rutiner som fungerer, en kultur som oppmuntrer til god kommunikasjon, og fordeler for dem som oppnår gode formidlingsresultater. I slike organisasjoner kan implementering av AI-verktøy være enklere.
Men i virksomheter der dette mangler, kan implementering av AI-verktøy være mer utfordrende. Det kan både kreve mer arbeid å få alle til å forstå verdien av verktøyene, og til å bruke dem riktig.
En åpenbar inngangsport for AI-verktøyene, er gjennom formidlingens ultimate smertepunkt: Den konstant tilbakevendende utfordringen det er å finne balansen mellom det vitenskapelig nøyaktige og det allment forståelige, med andre ord det som er "korrekt" kontra det som er "korrekt nok". Dette dilemmaet kan også danne et grunnlag for diskusjonen om hvordan AI-verktøy kan integreres i formidlingsprosessen, og samtidig bevare integriteten til den vitenskapelige informasjonen.
Men først, la oss ta for oss litt grunnleggende kunnskap om fag- og forskningsformidling, som er én av mange disipliner innenfor kommunikasjonsfaget.
Klart og presist innhold
Mens en fagperson fokuserer på teknisk nøyaktighet for å sikre en presis fremstilling av et emne, legger en kommunikasjonsrådgiver like stor vekt på klarhet.
Formidleren forenkler og forklarer sammensatte begreper for å sikre at informasjonen er forståelig og engasjerende for målgruppen.
Både fagpersonens og formidlerens perspektiver er nødvendige for effektiv formidling, selv om det må legges til at "forhandlingen" om hvilken av de to standardene som skal tas mest hensyn til, kan være en krevende øvelse for begge parter.
Når fageksperter og kommunikasjonsfolk oppnår den riktige balansen mellom teknisk nøyaktighet og forståelig formidling, er de i stand til å produsere innhold som er både vitenskapelig korrekt og samtidig engasjerende for publikum.
Praktiske strategier for bruk av AI
1. Anerkjenn AI's begrensninger: AI kan generere innhold basert på treningsdata, men mangler selvforståelse og evnen til å uavhengig sjekke fakta. Menneskelig innsikt er nødvendig for å sikre nøyaktighet og relevans.
2. Etabler klare retningslinjer: Virksomheten bør ha transparente protokoller for bruk av AI. Alle involverte i formidlingen, inkludert publikum, bør være klar over AI's bidrag.
3. Ansvaret ligger hos virksomheten: Det er arbeidsgiverens ansvar å etablere systemer for bruk, tilby opplæring, og sikre at AI-verktøyene overholder etiske standarder.
4. Kontinuerlig evaluere: Ansatte involvert i formidling må holde seg oppdatert på de siste trendene og teknologiene for optimal utnyttelse av AI-verktøy.
5. Se AI som en katalysator, ikke en tredjepart: AI-verktøy bør ikke fungere som en tredjepart i samarbeidet mellom fagperson og formidler. I stedet skal de fungere som en katalysator som fremmer samarbeidet, øker produktiviteten, og forbedrer den samlede kvaliteten på teksten.
6. Finn riktig balanse: Menneskelig kreativitet og innsikt kombinert med effektivitet og nøyaktighet fra AI-verktøy sikrer kvalitet og integritet i formidlingen.
Ved å implementere disse strategiene, kan vi sikre en mer effektiv, transparent, nøyaktig og menneskestyrt bruk av AI-verktøy i formidlingsprosessen. Når grunnlag for samarbeid og bruk av AI er på plass, kan vi også lettere utforske hvordan disse verktøyene kan bidra til å forme virksomhetens fag- og forskningsformidling.
Rollefordeling
For at samspillet mellom fagekspert og formidler skal bli produktivt og fungere etter hensikten, må det etableres en felles rolleforståelse. Her er ett forslag til rollefordeling, basert på en allerede innarbeidet praksis.
Prosjektkoordinator: I rollen som kommunikasjonsrådgiver er du ikke bare ansvarlig for å sikre gjennomføringen gjennom tekstskriving, organisering av sitatsjekk, publisering, overvåking av webtrafikk og republisering. Du har også en nøkkelrolle i å sørge for at teksten er i tråd med organisasjonens strategi og at den retter seg mot riktig målgruppe. For å øke effektiviteten og nøyaktigheten i disse prosessene, bør AI-verktøy benyttes til å generere ideer, skrive og redigere tekst, i tillegg til å verifisere nøyaktighet og data.
Fagekspert: Som fagekspert har du det endelige ordet når det kommer til det faglige innholdet. Dette sikrer en god balanse mellom teknisk nøyaktighet og klarhet i formidlingen. I tillegg til ditt fagansvar, bør du også delta aktivt i bruken av AI-verktøy, for å sikre teknisk nøyaktighet i tekster generert eller redigert av AI.
I en slik ansvarsfordeling vil bruken av AI-verktøy bli et felles ansvar mellom prosjektkoordinator og fagekspert. Denne balanserte tilnærmingen sikrer at AI-verktøyene brukes effektivt og ansvarlig, samtidig som det opprettholdes høye standarder for kvalitet og nøyaktighet i det publiserte innholdet.
AIs fremtid i fag- og forskningsformidling
AI skaper nye muligheter for samarbeid mellom kommunikasjonsrådgivere og fagpersoner. Ved å kombinere fagpersonens kunnskap, kommunikatørens formidlingsevner og AI-verktøyenes kapasiteter, kan vi nå nye høyder i fag- og forskningsformidling.
AI kan strukturere og effektivisere formidlingsprosessen, og forbedre kvaliteten på arbeidet vårt. Fra idégenerering til redigering og visualisering, kan verktøyene akselerere formidlingsarbeidet og verdien på det vi produserer.
Den nye teknologien har allerede vist stort potensial i å transformere måten vi kommuniserer på. Ved å adoptere AI-verktøy i kommunikasjon og formidling, kan bedrifter forbedre effektiviteten, nøyaktigheten og tilgjengeligheten. Imidlertid, for å fullt ut realisere dette potensialet, må det være et bevisst samarbeid mellom eksperter, kommunikatører og AI.
Det er derfor ikke et spørsmål om å erstatte menneskelig arbeid med AI, men heller om hvordan vi kan bruke AI for å forbedre arbeidet og gjøre prosessen enda mer effektiv.
I fremtidige nyhetsbrev vil jeg også ta for meg noen praktiske eksempler på hvordan AI kan brukes i formidlingsarbeid. Så følg med!
Husk: Nøkkelen til effektiv bruk av AI i formidling er ikke teknologien i seg selv, men hvordan den brukes. Gjennom samarbeid kan vi navigere i det skiftende landskapet og fortsette å produsere engasjerende, nøyaktig og tilgjengelig innhold for vårt publikum. Som alltid ser jeg frem til dine tanker og tilbakemeldinger.
Norsk brev på LinkedIn, engelsk på Substack
Som noen kanskje har fått med seg, så har jeg gjort noen justeringer i hvordan jeg publiserer tekstene mine siden sist. Fra nå av vil jeg publisere norske tekster her på LinkedIn, mens engelskspråklig innhold bli publisert på Substack. Jeg håper dere vil fortsette å følge meg, og ser frem til å fortsette dialogen på begge plattformene.
Bruk av AI
Dette nyhetsbrevet er laget med assistanse fra OpenAI's tekstgenerator, ChatGPT, og er nøye redigert og kvalitetssikret av meg, forfatteren, for å sikre nøyaktighet og relevans. Visualiseringene er laget i AI-verktøyet Midjourney, basert på mine bestillinger og valg. Selv om AI-verktøy har vært til stor hjelp, er det min menneskelige dømmekraft og faglige innsikt som styrer det endelige innholdet.

