For å hindre at brukerne velger bort offentlig helseinformasjon til fordel for generelle språkmodeller, må norske myndigheter satse på egne KI-systemer.

Ved å trene KI-modeller på kvalitetssikrede data, kan vi tilby pålitelig og relevant informasjon tilpasset brukernes behov. Uten en slik investering risikerer offentlige tjenester å tape terreng til generelle språkmodeller uten samme kvalitetssikring og tilpasning.
Språkmodellenes ankomst har allerede tatt oss inn i en ny æra av innholdsproduksjon. Snart genererer vi innhold on-demand, sømløst integrert med bilder, illustrasjoner og andre visuelle elementer for en mer engasjerende brukeropplevelse. Dette representerer et voldsomt løft for mulighetene innen offentlig informasjonsformidling. Det kan også bety slutten for informasjon og formidling slik vi kjenner den i dag - manuelt produsert og kvalitetssikret av fageksperter, men relativt statisk og liten mulighet til individuell tilpasning.
Gjennom et enkelt søk - eller prompt – som vi er blitt vant til å kalle det i KI-sammenheng, kan vi nå få en tekst om hvilket som helst tema på nær hvilket språk, og innrettet spesielt med tanke på mottakerens kunnskapsnivå og behov. Illustrasjoner og grafiske fremstillinger vil følge med og gi leseren en langt mer persontilpasset informasjon enn dagens nettekster.
Språkmodellers rolle i helseinformasjon
Innen helsefeltet kan språkmodeller spille en avgjørende rolle. Når noen blir syk, oppstår det ofte et stort informasjonsbehov hos både pasienten, pårørende og en utvidet krets rundt personen. Å sikre digital infrastruktur og frigjøre tilgang til ekspertise som kan produsere, eventuelt kvalitetssikre ulike helseinformasjonstjenester, er en kontinuerlig utfordring i et allerede presset helsevesen.
Lavthengende frukt
Å bygge digitale informasjonstjenester for sjeldne diagnoser, som jeg selv jobber med, kan være spesielt utfordrende. Når svært få har en diagnose, er den potensielle etterspørselen også mindre, uansett hvor nødvendig den kan være for de som er berørte.
Utfordringen ligger både i å bygge et kunnskapsgrunnlag, fristille ekspertise til å produsere informasjon, og å bygge opp publiseringsløsninger hvor informasjonen kan ligge.
Statlige nettsider måler ofte sin suksess basert på antall sidevisninger og unike brukere, noe som kan være problematisk for sjeldne diagnoser. Det er registrert mer enn 6000 registrerte sjeldne diagnoser, hvorav cirka 1400 er beskrevet av spesialister her til lands gjennom kunnskapsportalen Sjelden.no
For å illustrere volumet kan det nevnes at det OUS-produserte Kreftlex.no for pasienter og pårørende, omtales som et komplett oppslagsverk med informasjon om litt over 30 kreftdiagnoser, hvorav noen har underdiagnoser.
En offentlig utforskning av hvordan KI kan bidra til et mer likeverdig informasjonstilbud for sjeldne diagnoser, ville være en god mulighet til å høste noen lavthengende frukter med allerede eksisterende KI-teknologi.
Betydningen av norske språkmodeller
Selv om KI-teknologi gir store muligheter for å forbedre informasjonsflyten, er kvalitetssikring en betydelig utfordring. Det er avgjørende at informasjonen som genereres er nøyaktig, pålitelig og oppdatert. Dette krever robuste systemer for validering og verifisering av data, samt kontinuerlig overvåking for å sikre at informasjonen ikke blir foreldet eller feilaktig.
Offentlig helseinformasjon er et godt eksempel på hvorfor vi bør bygge informasjon basert på språkmodeller trent på hjemlige læringsdata. Dette vil kunne bidra til at informasjonen både blir mer sikker, nyansert og relevant for norske brukere. Med kvalitetskontroll og tilpasning er muligheten stor for at KI også kan generere oppdatert informasjon for de sjeldne diagnosene.
Forutsetningene for ledelse er endret
Innføringen av KI i helsevesenet kan ikke overlates til dagens helseledere alene. De store språkmodellene vil bli tilgjengelige for alle, noe som allerede har ført til at kunnskap og innsikt spres bredere i organisasjonene. Dette vil påvirke ledernes mulighet til å styre og ta beslutninger, ettersom prosessene blir mer desentraliserte.
Når alle har tilgang til samme informasjon og KI-verktøy, blir det vanskeligere for ledere å ha full kontroll. Innføringen av KI må derfor være en felles prosess som involverer alle nivåer i organisasjonen, ikke bare toppledelsen.
Offentlige institusjoner må forstå at KI ikke kan implementeres som annen teknologi, men må sees som en katalysator for et omfattende skifte. Dette krever en fleksibel og tverrfaglig tilnærming, med innovasjon og kontinuerlig læring i sentrum, der både ansatte og brukere aktivt bidrar til utviklingen.
Umerkelig hverdagsintegrering
KI kan ikke betraktes som en hvilken som helst annen teknologisk implementering, men skiller seg ut ved sitt enorme potensiale til å transformere måten vi jobber og lever på. Derfor krever innføringen av KI en dypere forståelse og en mer gjennomtenkt tilnærming enn andre teknologiske nyvinninger.
For at KI skal kunne integreres effektivt i helsevesenet, må hele organisasjonen involveres fra start. Dette inkluderer ansatte på alle nivåer, og også involvere brukerne av tjenestene.
Målet må være er å integrere KI i de daglige prosessene og informasjonsflyten på arbeidsplassen, slik at det blir en naturlig del av arbeidsmetodene. For å oppnå dette må KI implementeres med en dyp forståelse for hvordan teknologien virker og hvordan den best kan integreres for å utnytte sitt fulle potensiale. Bare slik kan KI gå fra å være en fremmed teknologi til å bli en umerkelig, men uunnværlig del av arbeidsdagen.
Felles plan for KI i helsevesenet
Helsedirektoratet skal sammen med Direktoratet for medisinske produkter, Helsetilsynet, Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene, KS og kompetansenettverket KIN (Kunstig intelligens i norsk helsetjeneste) levere et forslag til felles plan for innføring av KI til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. juli 2024. Planen skal definere tiltak som bør gjennomføres i 2024 og 2025 for å støtte behovene i kommuner og helseforetak. Målet er at arbeidet skal bidra til økt bruk av KI-løsninger som er trygge og som bidrar til helsetjenester av like god eller bedre kvalitet, samt frigjøre tid hos helsepersonell.
Jeg håper at planen vil bidra til å sikre at også sjeldne diagnoser nå får oppmerksomhet og ressurser gjennom KI-baserte løsninger, noe som kan gi håp om et bedre, mer tilgjengelig og ikke minst likeverdig informasjonstilbud.
Fremtiden med KI-basert informasjon
ChatGPT og andre språkmodeller åpner for store muligheter innen offentlig informasjonsformidling. Ved å investere i KI-teknologi kan norske myndigheter sikre at informasjonskildene forblir pålitelige, sikre og relevante.
Alternativet til å satse på utvikling av sikre KI-baserte systemer for helseinformasjon og annen offentlig informasjon er at brukerne i verste fall forlater de offentlige informasjonsplattformene til fordel for søk i de store, generelle språkmodellene. Disse mangler i dag samme kvalitetssikring og mulighet for å etablere gode, trygge rammer for brukernes informasjonsbehov. Ved å investere i KI-modeller trent på kvalitetssikret data vil vi kunne sikre at informasjonen forblir pålitelig, trygg og relevant, og møte brukernes behov på en bedre måte.

