Etter fem dager på International Journalism Festival i Perugia er det et spørsmål jeg tenker mye på: Hvordan vil den raske AI-utviklingen vi ser i mediebransjen påvirke den offentlige helsekommunikasjonen? Som kommunikatør innen dette feltet ser jeg både store muligheter og utfordringer i tiden fremover knyttet til personvern, informasjonssikkerhet og retten til egne data. Den aller største utfordringen er likevel tiden det vil ta å tilpasse seg endringene.
Helsekommunikasjon er et viktig felt som omfatter utveksling av informasjon mellom helsepersonell, pasienter, pårørende og befolkningen. I Norge er ansvaret for helsekommunikasjon fordelt mellom flere aktører, som helsepersonell, helseforetak, kommuner, fylker og nasjonale helsemyndigheter. Dette ansvaret er regulert av lover som helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven og folkehelseloven.

Utviklingen innen kunstig intelligens (AI) i media kan ha betydelige konsekvenser for helsekommunikasjonen. AI-drevne verktøy kan bidra til å persontilpasse helseinformasjon, forbedre pasient-AI-interaksjon og bryte ned språkbarrierer. AI og automatisering har potensialet til å revolusjonere hvordan vi formidler helseinformasjon. Med avanserte språkmodeller og analyseverktøy kan vi tilpasse budskap på individnivå, og gi pasienter og pårørende skreddersydd informasjon tilpasset deres behov.
De beste verktøyene
Ved å adoptere medienes AI-strategier kan helsekommunikasjonen bli mer effektiv, målrettet og brukervennlig. Samtidig er det viktig at innføringen av AI skjer på en ansvarlig og etisk måte, med fokus på personvern, sikkerhet og rettferdig bruk. Det som nå er state-of-the-art teknologi for medieproduksjon, kan vi forvente at må gjennomgå en rekke og sannsynligvis også langdryge prosesser før de kan tas i bruk i helsevesenet.
I mellomtiden kan vi ikke se bort fra at det har kommet verktøy og tjenester på markedet som langt overgår nasjonale helsetjenesters evne til å møte etterspørselen etter informasjon. Det helsevesenet og myndighetene nå må gjøre er å følge nøye med på utviklingen innen kommunikasjon og formidling, for å kunne vurdere hvordan AI best kan utnyttes for å forbedre helsekommunikasjonen og befolkningens helse.
Fremtidens helsekommunikasjon
Innen sjeldne diagnoser, mitt eget felt, er informasjonsbehovet ofte stort samtidig som kunnskapsgrunnlaget kan være begrenset. Her kan AI gi en ekstra verdi gjennom muligheten til å finne informasjon i både store og små data. Samtidig reiser dette viktige spørsmål rundt personvern og datahåndtering. Hvordan sikrer vi at sensitive helseopplysninger ikke misbrukes eller kommer på avveie? Her blir det avgjørende med strenge etiske retningslinjer, sikre tekniske løsninger og transparent kommunikasjon om hvordan data samles inn og brukes.
Den raske utviklingen som nå skjer innen kunstig intelligens (AI) krever at helsevesenet og myndighetene tar en proaktiv rolle i å utforme fremtidens helsekommunikasjon.
Dagens toppstyrte og ofte langsomme offentlige digitaliseringsprosesser står i kontrast til de kommersielle AI-tilbudene fra techgigantene, som kan virke mer responsive og brukervennlige. For pasienter og fagpersoner med behov for spesialisert og pålitelig informasjon, særlig innen sjeldne diagnoser og sykdomsfelt, kan dette skillet skape usikkerhet rundt hvilke kilder de kan stole på.
Innovativt og brukerrettet
Nå er det viktig at offentlige aktører ikke blir passive tilskuere til denne utviklingen, men i stedet jobber målrettet for å utvikle og implementere AI-drevne løsninger som kombinerer det beste fra både offentlig og kommersiell sektor. Dette innebærer å sikre høy faglig kvalitet, brukervennlighet og personvern, samtidig som man er åpen for innovasjon og samarbeid med private aktører. Ved å ta en slik ansvarlig og brukerrettet tilnærming kan helsevesenet og myndighetene bidra til å bygge tillit og sikre at alle brukere, uavhengig av diagnose eller behov, har tilgang til pålitelig og oppdatert helseinformasjon.
Dataminimering og formålsbegrensning
Personvern og retten til egne data er grunnleggende hensyn som må ivaretas når helsevesenet og myndighetene utvikler og implementerer AI-drevne løsninger for helsekommunikasjon. Alle løsninger må bygges på prinsippene om dataminimering og formålsbegrensning. Det vil si at det kun samles inn og behandles personopplysninger som er nødvendige for det spesifikke formålet, og at disse opplysningene ikke brukes til andre formål uten eksplisitt samtykke fra brukeren.
Kontroll over egne data
Brukerne må gis reell kontroll over egne data. Dette innebærer lett tilgjengelige og forståelige verktøy for å gi og trekke tilbake samtykke, få innsyn i hvilke opplysninger som behandles, og kreve retting eller sletting av opplysninger. Brukerne bør også ha mulighet til å få utlevert sine data i et maskinlesbart format, slik at de kan overføre dem til andre tjenester hvis de ønsker det.
Innebygd personvern
Løsningene må ha innebygd personvern (privacy by design). Dette betyr at personvern ikke er noe som kommer i tillegg, men er en integrert del av designet og arkitekturen fra starten av. Eksempler kan være bruk av anonymisering, kryptering, tilgangsstyring og automatisk sletting av data som ikke lenger er nødvendige.
Mulighet til informerte valg
Det må være åpenhet og transparens rundt hvordan personopplysninger behandles. Brukerne må få tydelig informasjon om hvilke data som samles inn, hvordan de brukes, hvem de deles med, og hvordan de beskyttes.
Effektiv håndheving og kontroll fra tilsynsmyndighetene er også viktig. Datatilsynet og Helsetilsynet må ha ressurser og verktøy til å føre tilsyn med at personvernreglene følges, og til å sanksjonere brudd. Brukerne må også ha reelle muligheter til å klage og få bistand hvis de mener deres rettigheter er krenket.
Ved å bygge disse prinsippene inn i utvikling og bruk av AI i helsekommunikasjon, kan helsevesenet og myndighetene sikre at personvernet ivaretas og at brukerne har kontroll over egne data.
Datadrevet målretting
Innsikt fra brukerdata er et område hvor helsekommunikatører kan dra nytte av mediebransjens erfaringer. Mediene har lenge brukt datadrevet publikumsforståelse til å skreddersy innhold og annonser til ulike segmenter. Denne kompetansen kan overføres til helsekommunikasjon, men med enda strengere krav til personvern og etikk.
Oppsummert vil den raske AI-utviklingen utvilsomt medføre store endringer for offentlig helsekommunikasjon, men det vil ta betydelig tid å navigere overgangen på en måte som ivaretar viktige hensyn som personvern og tillit. I tiden som kommer må vi finne balansen mellom rask, presis, persontilpasset kommunikasjon og beskyttelse av sensitiv informasjon. Dette innebærer å bruke data på en ansvarlig måte for å hjelpe, ikke utnytte. For å lykkes med dette innen en rimelig tid, vil det være avgjørende med økt prioritering og satsing på pasientkommunikasjon, teknologi og arbeidsformer som muliggjør raskere fremdrift og implementering, samtidig som personvern og etiske prinsipper ivaretas.
Bruk av KI
Illustrasjonene i The Creative Nexus genereres ved hjelp av KI-verktøyene Midjourney og Dall-E, basert på mine innspill og valg. Selv om KI-teknologi er et nyttig hjelpemiddel, er det mine idéer, menneskelige dømmekraft og faglige innsikt som i siste instans definerer innholdet. KI brukes for å støtte og berike det kreative arbeidet, men erstatter ikke behovet for grundig research, etisk vurdering og redaksjonell kvalitetssikring.
Gjennom "The Creative Nexus" ønsker jeg å dele innsikter, stimulere til refleksjon og invitere til dialog rundt hvordan AI påvirker og utvider kommunikasjonsfaget.

